Camilla Mevik har tilbragt syv måneder i feltarbeid på et 300meter langt skip sammen med 25 sjøfolk. På skipet har Camilla observert, snakket med, jobbet og blitt godt kjent med hverdagen til sjøfolka. I denne episoden sakker vi om det litt uvanlige feltarbeid og det, for mange, ukjente arbeidslivet på havet.
Kan vi bruke rotter til å forske på empati hos mennesker?
Magnus Helgheim Blystad
Magnus Helgheim Blystad er stipendiat på institutt for atferdsvitenskap og forsker på atferd hos rotter, og mulige miljøpåvirkninger på slik atferd. I denne episoden forklarer Magnus hvordan en kan bruke rotter i forskningen, hva kjennetegner grunnforskning og om hvordan empatibegrepet kom inn i psykologen fra kunsten.
Camilla Holm (@supercamilla), Espen Daniel Hagen Olsen (@espendholsen) og Svenn-Erik Mamelund (@se_mamelund) er tre aktive Twitterbrukere. I denne episoden snakker de om hvordan de bruker Twitter til forskning og fagformidling, om hvordan balansere fag, hobby og privatliv i sosiale medier og gode råde for å lykkes med Twitter som kommunikasjonskanal.
Svenn-Erik Mamelund, Camilla Holm og Espen Daniel Hagen Olsen.
Alle tre oppsummerer Twitter ganske tydelig: Twitter er best når det brukes til fremsnakking.
Hver dag oversvømmes vi av ulike påstander om ting vi kan gjøre for å bli friske og raske. Men hvordan kan vi vite at disse påstandene er pålitelige? Er det sant når avisene skriver «forskning viser»
Matt Oxman
Matt Oxman er journalist og forsker og jobber med prosjektet Bak overskriftene på OsloMet. Gjennom dette prosjektet skal studentene blir bedre til å vurdere ulike påstander. Matt har også gjennomført undervisningsopplegg rettet mot enda yngre elever for å gjøre det bedre i kritisk tenkning. I denne episoden forteller Matt om hvordan vi alle kan bli bedre til å vurdere påstander.
Kunnskapen om dette er mangelfull, og det er svært sjelden at beboerne selv blir spurt.
I prosjektet «Utvikling av «Boindeks» for leieboliger» har forskerne involvert to grupper av medforskere – beboere i kommunale boliger og masterstudenter i sosialt arbeid – for å finne ut av dette.
Ingar Brattbakk
I podkasten får du høre forsker Ingar Brattbakk ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet og medforsker og beboer Alfhild Hildebrand fortelle om hvordan de gjorde det og hva de fant ut.
Verden er avhengig av god forskning for å løse fremtidens utfordringer – men kan vi stole på at forskere gjør en solid jobb? At de følger reglene for god forskningspraksis og ikke jukser? Og hvem har egentlig ansvaret for fuskfri forskning?
Skal vi lære noe om dyr, kan vi ikke anta hva de føler og tenker. I denne episoden skal du få lære om det greske ordet Antropomorfisme. Espen Sjøberg er stipendiater ved Institutt for atferdsvitenskap og bruker rotter i forskningen sin.
Logical fallacies in animal model research – om hvordan dyreforsøk må være veldig grundige metodisk, og antropomorfisme berøres noen ganger (et godt eksempel på antropomorfisme der er når papegøyer snakker så blir det feil å anta at papegøyene forstår språket vårt – de bare gjentar ordene).
I dagens episode blir progamleder veldig bevist sine egne «mmmm»-lyder i samtale med atferdsforsker Carsta Simon. Carsta forsker på hva som skjer når vi snakker sammen, og i dagens episode snakkes det både om atferdsvitenskap og Carsta sine forskningsprosjekt.
Dagens episode handler om tre bokstaver og veien til en doktorgrad og liv som forsker. Hva er egentlig en phd og hvordan overleve phd-livet?
Professor Silje Bringsrud Fekjær er på besøk i studio for å svare på alle phd-spørsmålene våre. Hvis du trenger mer phd-motivasjon anbefaler vi boken til Silje, Ph.d. – en veiviser.
Det er lett å forsvare at det er nyttig å drive forskning på hvordan barn har det i barnehagen. Men er det innafor å filme alt de gjør for å samle forskningsmateriale?
Henrik Neegaard
Høgskolelektor Henrik Neegaard gir oss svaret. Som forsker på hva friluftsliv har å si for livskvaliteten i barnehagen, kan han også fortelle oss at barn har godt av risikolek!