Forskere i farta: Skal spørre osloungdom om koronatiden

Anders Bakken og Tilmann von Soest fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA har kastet seg rundt og er nå klare med en stor undersøkelse for å finne ut hvordan korona-epidemien påvirker ungdom i Oslo. I denne episoden forteller de om den nye forskerhverdagen sin og om undersøkelsen som fra 23. april blir sendt ut til ca 35.000 skoleelever i de offentlige ungdomsskolene og videregående skolene.

Les mer om prosjektet Oslo-ungdom i koronatiden: https://www.oslomet.no/no/forskning/forskningsprosjekter/oslo-ungdom-i-koronatiden

Skal spørre osloungdom om koronatiden: https://www.oslomet.no/no/om/nyheter/osloungdom-og-koronatiden

Fra forsker til politiker

Tarjei Helland begynte som lærer og fortsatte som lærerutdanner, før han ble stipendiat og skoleforsker. Midt i stipendiatperioden fikk han et tilbud han ikke kunne si nei til. Nå er Tarjei Helland byrådssekretærer for Inga Marte Thorkildsen, Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune.

Programledere Stig og Hallvard har besøkt Tarjei i niende etasje i Oslo Rådhus for å snakke om overgangen til politikken og forholdet mellom politikk, forskning og media.


Tidligere podkastepisode med Tarjei Helland: PISA-bløffen om norsk skole (9. desember 2016).

Tarjei Helland på kontoret sitt i Oslo Rådhus

Microdata.no, ei ny gullgruve for norske forskarar

Jannike Gottschalk Ballo
Jannike Gottschalk Ballo

Jannike Gottschalo Ballo har vore pilotbrukar av Microdata.no, ei ny gullgruve for forskarar i Noreg. I denne episoden fortel Jannike om sine erfaringar med Microdata.no og korleis forskninga no kan bli betre med denne tenesta. 
 
Få andre land har så god registerdata som vi har i Noreg. Før har det vore både kostbart og ressurskrevande å hente ut og ta i bruk denne registerdataen. Med Microdata.no får no forskarar kjapp og gratis tilgang til ein mengde data om den norske befokningen.  

Les meir: 

Feltarbeid på havet

Camilla Mevik har tilbragt syv måneder i feltarbeid på et 300meter langt skip sammen med 25 sjøfolk. På skipet har Camilla observert, snakket med, jobbet og blitt godt kjent med hverdagen til sjøfolka. I denne episoden sakker vi om det litt uvanlige feltarbeid og det, for mange, ukjente arbeidslivet på havet.

Camilla Mevik
Camilla Mevik

Magnus og rottene

Kan vi bruke rotter til å forske på empati hos mennesker?

Bilde av Magnus Helgheim Blystad
Magnus Helgheim Blystad

Magnus Helgheim Blystad er stipendiat på institutt for atferdsvitenskap og forsker på atferd hos rotter, og mulige miljøpåvirkninger på slik atferd. I denne episoden forklarer Magnus hvordan en kan bruke rotter i forskningen, hva kjennetegner grunnforskning og om hvordan empatibegrepet kom inn i psykologen fra kunsten.

Følg forskningen på Facebook

Tidligere episoder med Magnus:

Les mer:

Female rats release a trapped cagemate following shaping of the door opening response: Opening latency when the restrainer was baited with food, was empty, or contained a cagemate

Slik bruker forskere Twitter

Camilla Holm (@supercamilla), Espen Daniel Hagen Olsen (@espendholsen) og Svenn-Erik Mamelund (@se_mamelund) er tre aktive Twitterbrukere. I denne episoden snakker de om hvordan de bruker Twitter til forskning og fagformidling, om hvordan balansere fag, hobby og privatliv i sosiale medier og gode råde for å lykkes med Twitter som kommunikasjonskanal.

Svenn-Erik Mamelund, Camilla Holm og Espen Daniel Hagen Olsen i podkaststudio
Svenn-Erik Mamelund, Camilla Holm og Espen Daniel Hagen Olsen.

Alle tre oppsummerer Twitter ganske tydelig: Twitter er best når det brukes til fremsnakking.

Slik kan du bli bedre til å vurdere påstander?

Hver dag oversvømmes vi av ulike påstander om ting vi kan gjøre for å bli friske og raske. Men hvordan kan vi vite at disse påstandene er pålitelige? Er det sant når avisene skriver «forskning viser»

Matt Oxman

Matt Oxman er journalist og forsker og jobber med prosjektet Bak overskriftene på OsloMet. Gjennom dette prosjektet skal studentene blir bedre til å vurdere ulike påstander. Matt har også gjennomført undervisningsopplegg rettet mot enda yngre elever for å gjøre det bedre i kritisk tenkning. I denne episoden forteller Matt om hvordan vi alle kan bli bedre til å vurdere påstander.

Les mer:

Matt har skreven er kronikk om tverrfaglig samarbeid om kritisk tenking – https://forskersonen.no/helse-kronikk-meninger/vi-trenger-tverrfaglig-samarbeid-om-kritisk-tenking/1366095

Nettsidene til prosjektet Bak overskriftene – http://bakoverskriftene.oslomet.no/

Key concepts for making informed choices  – https://www.nature.com/articles/d41586-019-02407-9

Hvordan er det egentlig å bo i en av landets 111 000 kommunale boliger?

Kunnskapen om dette er mangelfull, og det er svært sjelden at beboerne selv blir spurt.

I prosjektet «Utvikling av «Boindeks» for leieboliger» har forskerne involvert to grupper av medforskere – beboere i kommunale boliger og masterstudenter i sosialt arbeid – for å finne ut av dette.  

Portrettbilde for Ingar Brattbakk (Arbeidsforskningsinstituttet)
Ingar Brattbakk

I podkasten får du høre forsker Ingar Brattbakk ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet og medforsker og beboer Alfhild Hildebrand fortelle om hvordan de gjorde det og hva de fant ut.

Husbanken finansierte prosjektet som er et samarbeid mellom Leieboerforeningen (Lbf), Arbeidsforskningsinstituttet – OsloMet, VID vitenskapelig høyskole (tidligere Diakonhjemmet) og Bærum kommune.

Les mer

Hvordan forebygge fusk i forskningen?

Verden er avhengig av god forskning for å løse fremtidens utfordringer – men kan vi stole på at forskere gjør en solid jobb? At de følger reglene for god forskningspraksis og ikke jukser? Og hvem har egentlig ansvaret for fuskfri forskning?

Les mer

Kan en hund være snill? Kan en rotte være rastløs?

Kan forskere gi menneskelige egenskaper til dyr?

Espen Sjøberg

Espen Sjøberg

Skal vi lære noe om dyr, kan vi ikke anta hva de føler og tenker. I denne episoden skal du få lære om det greske ordet Antropomorfisme. Espen Sjøberg er stipendiater ved Institutt for atferdsvitenskap og bruker rotter i forskningen sin.

Les mer:

Aftenposten viten 5. juni 2018: Å gi menneskelige egenskaper til dyr kan være problematisk

Logical fallacies in animal model research – om hvordan dyreforsøk må være veldig grundige metodisk, og antropomorfisme berøres noen ganger (et godt eksempel på antropomorfisme der er når papegøyer snakker så blir det feil å anta at papegøyene forstår språket vårt – de bare gjentar ordene).

Ascending vs. descending delays: A delay discounting experiment on an animal model of ADHD

Empathic behavior in animals – Can rodents show empathy?

Dyr hjelper hverandre