Under Covid-19 har smittvern oppmuntret til at vi skal være så mye alene som overhodet mulig. Man skal sosialt isolere seg så godt det lar seg gjøre. Hva gjør dette med oss som samfunn? Hva gjør man som samfunn for at færre enkeltindivider skal føle seg ensomme?
Julie har tatt for seg folkehelseproblemet «ensomhet». Hun har tatt en prat med Marit Haldar, professor i sosiolog på OsloMet, om temaet «ensomhet» og forskningsprosjektet Virtual Presence. Hun har også pratet med Kasper Nordby, student ved OsloMet, om hvordan det er å føle seg ensom.
Det må nevnes at deltakere av forskningsprosjektet «Virtual Presence» som ikke deltar i podcasten er Lars Johannessen, Erik Børve Rasmussen, Julia Köhler-Olsen, Karl Larsson, Elian Jentoft, Sehrish Akhtar og Cathrine Moen-Nilsen. Marit Haldar prater kun for seg selv ved uttrykk for egne meninger.
Hvorfor er det så ekstremt dyrt å kjøpe i Oslo i dag? Hva skal til for å stoppe prisøkningen?
I denne episoden tar Julie og Heidi en prat med professor Erling Røed Larsen for å få hjelp å svare på disse spørsmålene. Han er professor ved BI, og også forfatter av flere økonomirelaterte bøker. Han er også for tiden leder av det nye forskningssenteret Housing Lab på OsloMet.
Gjennom forskningsprosjektet Ung i Norge, har forskere fulgt over 2600 nordmenn fra de var i tenårene til de nå er i 40-årene. Gjennom 28 år har forskerne dannet seg et bilde av hvordan det er å vokse opp i Norge, ved å stille spørsmål om blant annet familieliv, utdanning, seksualitet, psykisk helse, sosial integrasjon og rus.
De forteller også om interessante funn fra tidligere undersøkelser, og hvordan disse funnene har bidratt til politikkutforming. Lurer du på hvordan det går med de snilleste barna? Eller hva som skjer med unge som blir tatt for å selge ulovlige rusmidler? Eller kanskje du vil høre mer om Pedersens møte med Bispekollegiet om kristne ungdommers seksuelle erfaringer? Da bør du høre podkasten.
Nå, tre år senere, står vi midt i en pandemi og blir litt overrasket når vi hører tilbake på hva Svenn-Erik snakket om for tre år siden. I denne episoden plukker vi opp tråden, ser litt tilbake og prøver å forstå hva som skjer akkurat nå.
Hva er relasjonen mellom musikk og politikk i Brasil? Og, viktigere, hva skjedde med brasiliansk politikk da den «tropiske Trump» Jair Messias Bolsonaro vant valget i 2018 etter 13 år med arbeiderpartistyret?
I denne episoden blir du bedre kjent med Brasil, Brasils politiske historie, og ikke minst, det dype forholdet mellom politiske visjoner og Brasiliansk musikk som gjennomsyrer landets historie.
Klette Bøhler tar oss gjennom de siste 520 årene av Brasils politiske historie for å forklare hvilke relasjoner mellom kultur og politikk som ligger til grunn for dagens Brasil.
Gjennom låta «Bons Dias Virão» av Felipe «Bemol» Guimarães , som er en kritikk av Bolsonaros håndtering av Covid-19, får vi gode eksempler på hvordan musikk skaper nye arenaer for politisk deltagelse. Vi blir også kjent med politiske jingles som Bolsonaro-kampanjens megahit «militærkaptein, reise deg opp!» (Capitão Levantate) som bidro til oppslutning rundt Bolsonaros kandidatur under 2018 valgkampen.
Om Kjetil Klette Bøhler
Klette Bøhler har en bred og omfattende bakgrunn som forsker fra humaniora og samfunnsforskning og er aktiv som utøvende musiker.
Kjetil Klette Bøhler
Han har forsket mye på forholdet mellom musikk, estetisk erfaring og kulturell identitet i Brasil. Hans vitenskapelige publikasjoner om temaet er blant annet boka «Emosjonenes politikk: Musikkens politiske kraft i dagens Brasil», som planlegges utgitt på Spartacus: Scandinavian Academic Press i slutten av 2021.
Klette Bøhler har også jobbet med studier av hvordan personer med funksjonsnedsettelse kan delta som aktive medborgere via arbeid og som forsker i et større EU-prosjekt som har kartlagt konsekvensene av arbeidsløshet blant unge voksne i Europa.
De siste årene har han også jobbet aktivt med dokumentarfilm-produksjon knyttet til egen forskningsformidling. Han har blant annet produsert og laget følgende fem kortfilmer som utforsker forholdet mellom musikk og politikk under valget i 2018 som kulminerte i Bolsonaros seier:
Sosiale medier er ikke lenger bare moro og sosialt. De siste årene har sosiale medier blitt beskylt for å være polariserende, distraherende, formidlere av misinformasjon og avhengighetsskapende.
I denne episoden prøver filosofene Anders Braarud Hanssen og Erik Thorstensen å hjelpe programleder Hallvard Lavoll. Hallvard er ansvarlig for sosiale medier på OsloMet og er blitt usikker på om OsloMet kan rettferdiggjøre sin bruk av sosiale medier.
For 23 år siden begynte seksåringene i skolen og skolen ble utvidet fra ni til ti år. Siden den gang har mange etterlyst en ordentlig evaluering av denne store endringen i barnas liv, og nå kommer den.
Professor Elisabeth Bjørnestad ved OsloMet leder det nye forskningsprosjektet som skal undersøke de yngste barnas hverdag i skolen, og finne ut om intensjonene i seksårsreformen fra 1997 fortsatt gjelder i dagens skole.
Bjørnestad forteller i denne podkasten om hva vi vet og hva vi ikke vet om seksåringenes skolehverdag siden seksårsreformen. Du får også et innblikk i hvordan forskerne skal få svar på hvordan de aller yngste har det i dagens skole.
Hvordan kan vi finne ut om undervisning og utdanning holder en viss kvalitet? Professor Gunn Helene Engelsrud er underviser, pedagog og forsker ved Høgskolen i Vestlandet og ansvarlig for UH-pedagogikk ved Senter for profesjonsforskning. I denne episoden snakker Gunn Helene om hvordan forstå det vanskelige begrepet kvalitet og hvorfor måling ikke sier oss mye om virkelig kvalitet.
Carbon capture and storage (CCS) can be an important solution to reach our goals in the Paris agreement. Rebecca Allen from Canada has done research on CCS. In this episode you will get a good explanation on how we can store carbon and why Norway is special within this field.
