Hva er tillit og hvordan står det til med tilliten i Norge? Og – hvordan i all verden forsker man egentlig på tillit?
Forsker og forskningsleder på Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet Helge Svare gjester denne episoden av Viten og Snakkis – og svarer villig vekk på alle spørsmålene og funderingene som dukker opp hos programlederne Kjersti og Katrine.
Helge Svare er filosof og forsker til daglig på innovasjon og virksomhetsutvikling. Hn har blant annet sett nærmere på hvordan næringslivet samarbeider i såkalte nettverksorganisasjoner.
Forskningsartikkelen om tillit og kontroll som nevnes i podkasten, skrev Helge Svare sammen med AFI-kollega Vilde Hoff Bernstrøm. Den heter Significance of Monitoring and Control for Employees’ Felt Trust, Motivation, and Mastery og finnes her: https://tidsskrift.dk/njwls/article/view/102356
«Digitalisering» er utvilsomt en snakkis, men hvordan ser digitalisering i norsk arbeidsliv egentlig ut? Hvordan endrer apper og roboter folks arbeidshverdag, og hva bør du og jeg gjøre for å håndtere et arbeidsliv som endres, vris og vrenges av ny teknologi?
AFI-forskerne Arild H. Steen og Anders Underthun har nylig utgitt rapporten Digital omstilling i arbeidslivet – en rapport fra fire bransjer, der de har studert hvordan ny teknologi preger arbeidshverdagen og arbeidsorganiseringen innen kommunal hjemmesykepleie, forsikring, busstransport og skatteforvaltning.
I denne episoden av Viten og snakkis diskuterer de to dette nye arbeidslivet med professor Laurence Habib, som er instituttleder ved Institutt for Informasjonsteknologi her på OsloMet. Hun skrev nylig en kronikk i Dagens Næringsliv der hun skisserer hva du som arbeidstaker kan gjøre for å overleve robotene på arbeidsplassen.
Og apropos roboter som spiller konsert: her er et opptak av og mer info om Pat Methenys spennende prosjekt Orchesterion, som omhandler nettopp robot-musikere.
Jula for 100 år siden var alt annet enn god for mange familier i Norge. Den grufulle influensapandemien Spanskesyken hadde allerede krevd mange liv gjennom høsten, og ved juletider skylte en ny bølge med dødsfall over landet.
Svenn-Erik Mamelund
I 20 år har samfunnsgeograf og AFI-forsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet studert Spanskesyken. Viten og snakkis snakket med ham i romjula i fjor, da han sto på startstreken til 100-årsmarkeringen for influensaen. Så hva tenker han nå, ett år og utallige foredrag og intervjuer seinere? Hvordan har det store 100-års-året gått?
Vi kan røpe så mye som at det har vært et hektisk, lærerikt og ikke minst gripende år for Dr. Mamelund.
Og hvis du lurer på hvordan det går til at en forsker faller så pladask for ett tema at han gir det over 20 år (og sannsynligvis 20 til) av sitt liv, får vi svar på det også.
Vil du vite mer?
Her er en fersk populærvitenskapelig artikkel fra forskeren på nettstedet norgeshistorie.no:
Alt kan analyseres – også ingrediensene som inngår i det å være kul.
Dr. Ingrid M. Tolstad, som i dag forsker på innovasjon og kreativitet ved Arbeidsforskningsinstituttet, befant seg en gang tidlig på 2000-tallet i Williamsburg, iført nesnalobber. Hun var egentlig på jakt etter folk som drev med lo-fi-musikk, men på sin vei snublet hun over KULHET i stedet.
– Og godt var det, for hadde jeg dratt til New York og aktivt oppsøkt «kulhet» hadde jeg neppe funnet det, forklarer forskeren. Første bud for ekte hipstere er nemlig å nekte for å være hipster – og hipstere er egentlig ikke kule. Forvirra? Bli med videre inn i kulhetens labyrint i denne ukas Viten+Snakkis-podcast.
Oppgave: La oss si at klassekassen har 5 000 kroner som kan brukes helt fritt. Hvordan vil du sørge for at alle elevene får være med på å bestemme hva pengene skal brukes til?
Omtrent den øvelsen har delstaten Rio do Sul i Brasil drevet med siden 90-tallet. Sveinung Legard har vært der, studert hvordan direkte, deltakende demokrati fungerer når det gjøres i stor skala – og skrevet en doktoravhandling om det.
Verden er avhengig av god forskning for å løse fremtidens utfordringer – men kan vi stole på at forskere gjør en solid jobb? At de følger reglene for god forskningspraksis og ikke jukser? Og hvem har egentlig ansvaret for fuskfri forskning?
Desember 2017:
Vinter er influensatid i Nord-Europa, og mange nordmenn tilbringer jula feberhete med nesa i en klut. Men når slutter influensa egentlig å være vanlig sesonginfluensa, og blir en pandemi? Hvem rammes hardest av pandemier? Og er vi egentlig beredt på den neste?
Vi tar en influensaprat med samfunnsgeografen Svenn-Erik Mamelund, som er forsker på Arbeidsforskningsinstituttet og ekspert på sykdommers demografi. Spanskesyken i 1918 er hans spesialfelt, og når det nå straks er 100 år siden Spanskesyken rammet, er temaet ekstra hett.
I den offentlige debatten virker skillet ofte så enkelt; reelle flyktninger, asylsøkere som har behov for beskyttelse, skal få bli. Alle andre må reise hjem. Men hvordan avgjøres det om den som søker asyl her faktisk er flyktning?
Dette vanskelige spørsmålet er det saksbehandlere i Utlendingsdirektoratet (UDI) som avgjør.
En som har studert nettopp denne gruppen og analysert deres metoder og dilemmaer er dr. Tone Maia Liodden. Liodden er forsker ved Arbeidsforskningsinsituttet ved HiOA og har skrevet sin doktoravhandling i sosiologi om skjønnsutøvelse i asylsaker. Hun kommer til vårt podcaststudio for å dele sin innsikt i noen av prosessene, problemstillingene og vurderingene saksbehandlerne står overfor i sitt virke.
Det skal handle om troverdighet og tvil, om hva slags informasjon som faktisk kan oppdrives og hvilke erfaringsbaserte praksiser man bygger opp og lener seg på.
Så får lytterne selv vurdere: er det egentlig mulig å ha et rettferdig system for vurdering av asylsaker? Kan man noen gang vite sikkert om et vedtak er riktig? Og – finnes det noen bedre løsning?
I podcasten nevner vi saken til iranske Leila Bayat, som ble tvangsutvist fra Norge i mars 2017, da UDI og ankeinstansen Utlendsingsnemnda (UNE) anså dokumentasjonen på en dom fra Iran som falsk. Etter returen ble dommen på på 80 piskeslag fullbyrdet i følge Bayat. Hun er nå tilbake i Norge og saken skal utredes ytterligere.
Tone Maja Lioddens doktoravhandling The burdens of discretion. Managing uncertainty in the asylum bureaucracy (UiO, 2017) er foreløpig ikke publisert på nett, men du kan få den tilsendt ved å sende en e-post til tone.liodden@afi.hioa.no
Jeg husker de første dagene. Vi besøkte han jo hver dag, og da opplevde jeg det som det var sånne kjempevoldsomme ting som foregikk der. Og så plutselig så var det noen som stoppet og kikket ned på meg; «Hei, der har vi jo en, hei, hvordan er det med deg?» Og bare det at noen spurte, så begynte jeg å gråte bare. Fordi de så meg. Og så sa jeg bare et eller annet, noen ord. Og så dro de videre.
– Mor til psykiatrisk pasient.
Tvang innen psykiatrien er et tema som reiser mange etiske utfordringer og dilemmaer, men mens mye av mediedekningen og forskningen konsentreres om omfanget av tvang og effekten tvang har på pasienter, er det få som har snakket med de som ikke har et tall i statistikkene, de som står på sidelinjen: de pårørende.
De første vernepliktige kvinnene i Norge møtte til tjeneste sommeren 2016, for snart ett år siden. Hvordan har det gått? Hvordan står det egentlig til med likestillingen i det norske forsvaret?
Dag Ellingsen
Det er tema for et seminar som arrangeres på Litteraturhuset onsdag 10. mai 2017 og for å gi oss en liten forsmak på programmet, har AFI-forsker ved HiOA Dag Ellingsen tatt turen til Viten + Snakkis.
Sammen med Ulla-Britt Lilleaas fra Senter for Tverrfaglig Kjønnsforskning ved UiO, har Ellingsen studert likestilling i forsvaret gjennom flere år, og forteller om alfahanner, jenteromsdrama, fellesromharmoni og andre funn fra felten.
