Tanker om trender

Hva er trender, og hvordan oppstår de? Er det kun de unge som følger trender, eller blir vi en trendy gjeng på aldershjemmene etter hvert? 

Og ikke minst – hva er greia med alt skjegget?

I denne episoden snakker vi med moteekspert Pia Henriksen og Norges eneste hipsterforsker Ingrid M. Tolstad om trender. De sammenlikner trender med å kaste stein i vann: ringene som oppstår utover i vannoverflaten tilsvarer hvordan trender sprer seg fra undergrunnsmiljøer og ut i bredden av befolkningen. 

Ingrid M. Tolstad og Pia Henriksen i podkaststudio OsloMet
Ingrid M. Tolstad og Pia Henriksen

De oppsummerer også de store trendene for tiåret vi har lagt bak oss, og forteller hva de tror vil prege 2020-tallet.

En ujålete prat om trender, rett og slett.

Les mer:

Hør mer:

Mann med skjegg.

Hvordan er det egentlig å bo i en av landets 111 000 kommunale boliger?

Kunnskapen om dette er mangelfull, og det er svært sjelden at beboerne selv blir spurt.

I prosjektet «Utvikling av «Boindeks» for leieboliger» har forskerne involvert to grupper av medforskere – beboere i kommunale boliger og masterstudenter i sosialt arbeid – for å finne ut av dette.  

Portrettbilde for Ingar Brattbakk (Arbeidsforskningsinstituttet)
Ingar Brattbakk

I podkasten får du høre forsker Ingar Brattbakk ved Arbeidsforskningsinstituttet, OsloMet og medforsker og beboer Alfhild Hildebrand fortelle om hvordan de gjorde det og hva de fant ut.

Husbanken finansierte prosjektet som er et samarbeid mellom Leieboerforeningen (Lbf), Arbeidsforskningsinstituttet – OsloMet, VID vitenskapelig høyskole (tidligere Diakonhjemmet) og Bærum kommune.

Les mer

What can we learn from a 100-year-old flu?

Jessica Dimka has received a grant from the Marie Skłodowska-Curie actions (MSCA) and has just started her project at the Work Research Institute (AFI) at OsloMet. For the next two years Jessica will do research on disability and disease during the 1918 Influenza pandemic. In this episode Jessica tells us about her project and what we can learn from a 100-year-old flu. 

 

Les mer

Hva gjør en filosof?

Hva trenger vi egentlig filosofer til i 2019?

Knut Jørgen Vie  forlot hjem og gård for å bli filosof. I denne episoden forteller han om praktisk bruk av filosofi og hvorfor de store teknologiselskapene ansetter filosofer.

Og til slutt litt om meningen med livet, selvsagt.

Les mer:

11 insanely successful philosophy majors show that Marco Rubio was wrong

11 famous executives who majored in philosophy

A Wall Street legend gave $75 million to philosophy majors and, yes, it’s a good investment

Hva er egentlig tillit?

Hva er tillit og hvordan står det til med tilliten i Norge? Og – hvordan i all verden forsker man egentlig på tillit?

Forsker og forskningsleder på Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet Helge Svare gjester denne episoden av Viten og Snakkis – og svarer villig vekk på alle spørsmålene og funderingene som dukker opp hos programlederne Kjersti og Katrine.

Helge Svare er filosof og forsker til daglig på innovasjon og virksomhetsutvikling. Hn har blant annet sett nærmere på hvordan næringslivet samarbeider i såkalte nettverksorganisasjoner.

Vil du lære mer? Les denne Syn & Segn- artikkelen Helge skrev i 2016: https://www.synogsegn.no/artiklar/2016/utg%C3%A5ve-3-16/helge-svare/

Forskningsartikkelen om tillit og kontroll som nevnes i podkasten, skrev Helge Svare sammen med AFI-kollega Vilde Hoff Bernstrøm. Den heter Significance of Monitoring and Control for Employees’ Felt Trust, Motivation, and Mastery og finnes her: https://tidsskrift.dk/njwls/article/view/102356

– og en kronikk med utgangspunkt i denne finnes her: https://www.dagensperspektiv.no/2018/overvakning-er-lite-lonnsomt

 

 

Det digitaliserte arbeidslivet

«Digitalisering» er utvilsomt en snakkis, men hvordan ser digitalisering i norsk arbeidsliv egentlig ut? Hvordan endrer apper og roboter folks arbeidshverdag, og hva bør du og jeg gjøre for å håndtere et arbeidsliv som endres, vris og vrenges av ny teknologi?

AFI-forskerne Arild H. Steen og Anders Underthun har nylig utgitt rapporten Digital omstilling i arbeidslivet – en rapport fra fire bransjer, der de har studert hvordan ny teknologi preger arbeidshverdagen og arbeidsorganiseringen innen kommunal hjemmesykepleie, forsikring, busstransport og skatteforvaltning.

I denne episoden av Viten og snakkis diskuterer de to dette nye arbeidslivet med professor Laurence Habib, som er instituttleder ved Institutt for Informasjonsteknologi her på OsloMet. Hun skrev nylig en kronikk i Dagens Næringsliv der hun skisserer hva du som arbeidstaker kan gjøre for å overleve robotene på arbeidsplassen.

Referanser:

Kronikken til Laurence finner du her: https://www.dn.no/teknologi/laurence-marie-anna-habib/teknologi/roboter/seks-ting-du-bor-gjore-for-a-overleve-robotene-pa-arbeidsplassen/2-1-470390

Rapporten Anders Underthun og Arild Steen har skrevet som del av et oppdrag for YS, finner du her: http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/AFI/Publikasjoner-AFI/Digital-omstilling-i-arbeidslivet

Og apropos roboter som spiller konsert: her er et opptak av og mer info om Pat Methenys spennende prosjekt Orchesterion, som omhandler nettopp robot-musikere.

100 år etter Spanskesyken

Jula for 100 år siden var alt annet enn god for mange familier i Norge. Den grufulle influensapandemien Spanskesyken hadde allerede krevd mange liv gjennom høsten, og ved juletider skylte en ny bølge med dødsfall over landet.

Svenn-Erik Mamelund

Svenn-Erik Mamelund

I 20 år har samfunnsgeograf og AFI-forsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet studert Spanskesyken. Viten og snakkis snakket med ham i romjula i fjor, da han sto på startstreken til 100-årsmarkeringen for influensaen. Så hva tenker han nå, ett år og utallige foredrag og intervjuer seinere? Hvordan har det store 100-års-året gått?

Vi kan røpe så mye som at det har vært et hektisk, lærerikt og ikke minst gripende år for Dr. Mamelund.

Og hvis du lurer på hvordan det går til at en forsker faller så pladask for ett tema at han gir det over 20 år (og sannsynligvis 20 til) av sitt liv, får vi svar på det også.

Vil du vite mer?

Her er en fersk populærvitenskapelig artikkel fra forskeren på nettstedet norgeshistorie.no:

https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/artikler/spanskesykens-ofre.html

Les også:

Mamelunds kronikk i Aftenposten 14. mars. https://www.aftenposten.no/viten/i/WLeKGK/Hvis-halve-verden-blir-influensasyke–hvem-bor-fa-hjelp-forst

Innslag i NRK P2s Ekko 27. februar: https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25004118/27-02-2018#t=58m26.28s

Mamelund var en sentral kilde til saken Hedemanns siste sommer som fikk mange lesere på nrk.no i sommer: https://www.nrk.no/viten/xl/hedmans-siste-sommer-1.13947424

Og han gjestet Tande P i Ferievikarene: https://radio.nrk.no/serie/ferievikarene/DMTO11002318/20-07-2018#t=26m6.04s

NRK Museum 13. oktober: https://radio.nrk.no/serie/museum/DOOF01004018/13-10-2018

I forrige uke var han i Studio 2 i P2: https://radio.nrk.no/serie/studio-2-p2/MKRV20025218/19-12-2018#t=13m19.92s

Kunsten å være kul

Alt kan analyseres – også ingrediensene som inngår i det å være kul.

Dr. Ingrid M. Tolstad, som i dag forsker på innovasjon og kreativitet ved Arbeidsforskningsinstituttet, befant seg en gang tidlig på 2000-tallet i Williamsburg, iført nesnalobber. Hun var egentlig på jakt etter folk som drev med lo-fi-musikk, men på sin vei snublet hun over KULHET i stedet.

– Og godt var det, for hadde jeg dratt til New York og aktivt oppsøkt «kulhet» hadde jeg neppe funnet det, forklarer forskeren. Første bud for ekte hipstere er nemlig å nekte for å være hipster – og hipstere er egentlig ikke kule. Forvirra? Bli med videre inn i kulhetens labyrint i denne ukas Viten+Snakkis-podcast.

Masteroppgaven til Ingrid finner du her:

https://www.duo.uio.no/handle/10852/16577

Mer om forskergruppa Innovasjon og virksomhetsutvikling finner du her:
https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/innovasjon-virksomhetsutvikling

O-fagstime: Når folket lager statsbudsjettet

Oppgave: La oss si at klassekassen har 5 000 kroner som kan brukes helt fritt. Hvordan vil du sørge for at alle elevene får være med på å bestemme hva pengene skal brukes til?

Omtrent den øvelsen har delstaten Rio do Sul i Brasil drevet med siden 90-tallet. Sveinung Legard har vært der, studert hvordan direkte, deltakende demokrati fungerer når det gjøres i stor skala – og skrevet en doktoravhandling om det.

Les mer

Hvordan forebygge fusk i forskningen?

Verden er avhengig av god forskning for å løse fremtidens utfordringer – men kan vi stole på at forskere gjør en solid jobb? At de følger reglene for god forskningspraksis og ikke jukser? Og hvem har egentlig ansvaret for fuskfri forskning?

Les mer