Studenter med autismespekterforstyrrelser (Asperger syndrom)

Kirsten Ribu

I podkasten blir det sagt at vi ikke lenger bruker Asperger, men Asperger er fortsatt en diagnose. Takk til Foreningen Spekter og andre som har gitt tilbakemeldinger til oss.

Kirsten Ribu underviser på institutt for informasjonsteknologi og har engasjert seg spesielt for studenter med det vi kaller Asperger syndrom eller autismespekterforstyrrelsene. Studenter med denne diagnosen har spesielle utfordringer, men med tett oppfølging og tilpasset undervisning kan de komme gjennom studiet og ut i yrkeslivet.

I denne episoden forklarer Kirsten kjennetegn, utfordringer og hvordan hjelpe disse studentene i hverdagen.

SE KOMMENTARFELT FOR INFORMASJON OM ASPERGER OG DIAGNOSE

Les mer:

Seksuell helse er en del av folkehelsa

Gjennom åpenhet og personlige historier lærer Carina Carlsen oss å reflektere rundt kropp og seksuell helse. Carina er utdannet vernepleier og er nå i gang med en master i empowerment og helsefremmende arbeid. Ved siden av studiene reiser hun landet rundt for å snakke om kroppspositivisme.

Les mer:

Flyktningkrisa: Hvordan gikk det?

Norske kommuner ønsker flere flyktninger velkommen mens nasjonale myndigheter strammer inn.

Susanne Søholt

I 2015 opplevde Norge og Europa en flyktningekrise og det norske mottakssystemet var under press. Norske kommuner skulle bosette og integrere flyktninger som fikk oppholdstillatelse. Dette klarte kommunene veldig godt. Gjennom solidaritet med flyktninger og lokalt engasjement bosette kommunene mange flere enn tidligere.

Marit Owren Nygaard

Susanne Søholt og Marit Nygaard fra NIBR har skrevet rapporten «Flere flyktninger bosatt raskere» og forklarer i denne episoden om denne kommunale glasaken.

Les mer:

Hva gjør fastlegen med medisinsk uforklarte plager og sykdommer?

Erik Børve Rasmussen

Nær en tredjedel av fastlegenes pasienter har tilstander legene ikke har noen formelt anerkjent forklaring på. Slike tilstander omtales som såkalte diffuse lidelser.

Erik Børve Rasmussen forsker på fastlegenes tilnærming til diagnoser og diagnostisering av pasienter med diffuse lidelser. I denne episoden forteller han om definisjonen på sykdom, forskjellen mellom nye og erfarne leger og ikke minst hvordan diagnosen fungerer.

Les mer:

Rasmussen, Erik Børve (2017). Balancing medical accuracy and diagnostic consequences: diagnosing medically unexplained symptoms in primary care. Sociology of Health and Illness. Vol. 39. doi: 10.1111/1467-9566.12581
Stability and change in disease prestige: A comparative analysis of three surveys spanning a quarter of a century. Social Science and Medicine. Vol. 180. doi: 10.1016/j.socscimed.2017.03.020
Prestige rankings of chronic diseases and disabilities. A survey among professionals in the disability field. Social Science and Medicine. Vol. 124. doi: 10.1016/j.socscimed.2014.11.044

Hva er forskjellen mellom institusjon og fosterhjem?

Hvor skal vi plassere barn og unge som ikke lenger kan bo hjemme med familien sin? I denne episoden forklarer dosent Jan Storø forskjellen mellom barnevernsinstitusjon og fosterhjem. Over flere år har fosterhjem vært primærtilbudet, mens institusjoner er bygget ned. Dette bekymrer Jan Storø. Det er ikke alle barn som passer hos en fosterfamilie.

Les mer:

Hva er blodsukker?

Mari Myhrstad, Vibeke Telle-Hansen og Line Gaundal søker deltakere til en forskningsstudie om helseeffekter av fett. Foto: OsloMet/ Marit Christiansen

Hva påvirker blodsukkeret ditt? Og hva er sammenhengen mellom blodsukker og diabetes?

I dagens episode forklarer Mari Myhrstad og Line Gaundal alt vi trenger å vite om blodsukkeret vårt, hva vi bør spise og tenke på.
Mari og Line forsker på blodsukker og jobber i disse dager med å finne mer ut om sammenhengen mellom fett og blodsukker.

Les mer:

Spørsmål og svar i klasserommet

Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Pedersen Dalland

Det blir stilt mange spørsmål i løpet av ein skuledag. Nokre spørsmål er lukka og legg bare opp til eitt rett svar. Andre er meir åpne. Kva for type spørsmål du stiller påverkar kva for type svar du får. Emilia Andersson-Bakken har observert lærarar og forsøkt å kategorisere dei ulike spørsmåla dei stiller.

Har elevane føresetnad til å organisere seg sjølv og eigen læring etter ei vekeplan over fleire veker i strekk? Cecilie Pedersen Dalland har sett på korleis elevar organiserar eigen læring gjennom observasjoner i ein mengde klasserom.

Les mer:

Doktoravhandlingen til Emilia Andersson-Bakken: Læreres bruk av spørsmål og responser i helklasseundervisning på ungdomstrinnet.

Kappa: Når åpne spørsmål ikke er åpne: Hva karakteriserer lærerspørsmål i en litterær samtale? 

Bok: Spørsmål og interaksjon i klasserommet

Doktoravhandlingen til Cecili Pedersen Dalland: Elevaktive arbeidsformer : hvordan påvirker arbeidsplaner og muntlige framføringer elevers strategier i klasserommet?

Kappa: Elevaktive arbeidsformer.Hvordan påvirker arbeidsplaner og muntligeframføringer elevers strategier i klasserommet?

Artikkel: Individual teaching methods: Work plans as a tool for promoting self-regulated learning in lower secondary classrooms?

Artikkel: Work-Plan Heroes: Student Strategies in Lower-Secondary Norwegian Classrooms

Artikkel: Arbeidsplaner som alle forstår

BokArbeidsplaner læringsmål og vurdering. Hva gjør vi?

Hvordan bli gode dataspillforeldre?

Fotballmammaer og hockeypappaer som heier på sidelinjer og tribuner. Korpsforeldre med tåre i øyekroken når 17. mai-toget går forbi.  Dette er kjente scenarier for mange. Men hvordan blir man en god støttespiller når barna har dataspilling som fritidsaktivitet?

Kyrre Begnum

Kyrre Begnum

Møt dem i deres interesse, sier Kyrre Begnum, vår ekspert på den digitale verden og førsteamanuensis ved institutt for informasjonsteknologi her ved OsloMet.

Han har i denne episoden gode tips og innspill til foreldre med dataspillende barn. Og er ikke enige med dem som mener at dataspilling bare er negativt.

Slik kan lærere blir mer kreative i klasserommet

Mange elever kjeder seg på skolen. Gjennom å bruke enkle, kreative undervisningsmetoder kan både elever og lærere få en mer spennende og interessant skolehverdag – og, ikke minst, lære enda mer.

I dagens episode forteller Cecilie og Haakon om hvordan og hvorfor lærere må ta i bruk kreativitet, selv om hverdagen er hektisk.

Cecilie Pedersen Dalland har jobbet ti år som lærer i grunnskolen og er i dag førsteamanuensis ved OsloMet. Naboen hennes heter Haakon Thaule-Hatt og han er kreativ leder i byrået Changemaker. Resultatet av dette naboskapet er boken Kreativitet i skolen.

Les mer:
Fagbokforlaget om boka Kreativitet i skolen