Kunsten å være kul

Hallvard Lavoll på 24. august 2018

Kul

Podcast: Embed

Alt kan analyseres – også ingrediensene som inngår i det å være kul.

Dr. Ingrid M. Tolstad, som i dag forsker på innovasjon og kreativitet ved Arbeidsforskningsinstituttet, befant seg en gang tidlig på 2000-tallet i Williamsburg, iført nesnalobber. Hun var egentlig på jakt etter folk som drev med lo-fi-musikk, men på sin vei snublet hun over KULHET i stedet.

– Og godt var det, for hadde jeg dratt til New York og aktivt oppsøkt «kulhet» hadde jeg neppe funnet det, forklarer forskeren. Første bud for ekte hipstere er nemlig å nekte for å være hipster – og hipstere er egentlig ikke kule. Forvirra? Bli med videre inn i kulhetens labyrint i denne ukas Viten+Snakkis-podcast.

Masteroppgaven til Ingrid finner du her:

https://www.duo.uio.no/handle/10852/16577

Mer om forskergruppa Innovasjon og virksomhetsutvikling finner du her:
https://www.oslomet.no/forskning/forskningsgrupper/innovasjon-virksomhetsutvikling

Hvordan står det til med ungdommen i 2018?

Hallvard Lavoll på 21. august 2018

Podcast: Embed

De siste årene har Ungdata vist oss at ungdommer har blitt mer skikkelig. Men noe er i ferd med å skje.
Anders Bakken

Anders Bakken

I denne episoden av Viten + snakkis har vi med forsker Anders Bakken som forteller om den siste, og helt rykende ferske, Ungdataundersøkelsen. Vi snakker om skulking, cannabis, fremtidstro, kriminalitet, skoletrivsel, psykiske plager og mye annet….

Mer Ungdata:

O-fagstime: Når folket lager statsbudsjettet

Hallvard Lavoll på 10. august 2018

Podcast: Embed

Oppgave: La oss si at klassekassen har 5 000 kroner som kan brukes helt fritt. Hvordan vil du sørge for at alle elevene får være med på å bestemme hva pengene skal brukes til?

Omtrent den øvelsen har delstaten Rio do Sul i Brasil drevet med siden 90-tallet. Sveinung Legard har vært der, studert hvordan direkte, deltakende demokrati fungerer når det gjøres i stor skala – og skrevet en doktoravhandling om det.

Les mer

Hvordan forebygge fusk i forskningen?

Hallvard Lavoll på 3. august 2018

Ellen-Marie Forsberg i studio

Podcast: Embed

Verden er avhengig av god forskning for å løse fremtidens utfordringer – men kan vi stole på at forskere gjør en solid jobb? At de følger reglene for god forskningspraksis og ikke jukser? Og hvem har egentlig ansvaret for fuskfri forskning?

Les mer

Har du ein beredskapsplan heime hos deg sjølv?

Hallvard Lavoll på 6. juli 2018

Podcast: Embed

Kva gjer du hvis straumen blir vekke over lenger tid? Har du nok vatn? Korleis kjem du i kontakt med familie utan internett og mobilnett?

Ardis Storm-Mathisen

Ardis Storm-Mathisen og Nina Heidenstrøm er i ferd med å avslutte forskningsprosjektet HOMERISK der dei har sett på kriseberedskap i norske, svenske og islandske husholdningar.

Nina Heidenstrøm

I denne episoden fortel dei om korleis det står til i norske heimar og korleis du bør forberede deg på ein krisesituasjon.

Les meir:

Nokre kommunar har utviklet eigne sider for eigenberedskap:
Heidenstrøm, Nina Vatvedt;Storm-Mathisen, Ardis (2017). Reconnection work. A network approach to households’ dealing with ICT breakdowns. Akademisk Kvarter. Vol. 15.
Heidenstrøm, Nina Vatvedt;Kvarnlöf, Linda (2017). Coping with blackouts. A practice theory approach to household preparedness. Journal of Contingencies and Crisis Management. Vol. 26. 11 s. doi: 10.1111/1468-5973.12191
Storm-Mathisen, A & Lavik, R. 2016. Beredskap for IKT og -elektrisitetsbrudd i nordiske hushold. Homerisk survey resultater fra Norge, Sverige og Island. Prosjektnotat 10-2016. Oslo: SIFO. 
Harald Throne-Holst, Dag Slettemeås, Linda Kvarnlöf and Bödvar Tómmason (2015). National risk regimes in Norway, Sweden and Iceland. SIFO Project note No. 12-2015.

Spis opp fisken din

Hallvard Lavoll på 29. juni 2018

Podcast: Embed

Det er for lite fisk til at hele verden kan få det de trenger av den viktige omega-3 fettsyren.  Kan krill være et sånt alternativ og hva er forskjellen på omega-3 fra krill og fisk?

Amanda Rundblad

Amanda Rundblad

For to år siden besøkte Amanda Rundblad podkasten vår og fortalte om studien hun var i gang med. Nå har Amanda disputert med en doktoravhandling om marine omega-3 fettsyrer fra forskjellige kilder og effekten av disse.

I denne episoden forteller Amanda om resultatene fra forskningen sin og forskjellene mellom de ulike kildene til fiskefett. I tillegg forteller Amanda om hvordan omega-3 påvirker genene våre og blodsukkeret vårt.

En ting er fortsatt sikkert, spis fisk  minst tre ganger i uken!

Les mer:

High-quality fish oil has a more favourable effect than oxidised fish oil on intermediate-density lipoprotein and LDL subclasses: a randomised controlled trial

Effects of krill oil and lean and fatty fish on cardiovascular risk markers: a randomised controlled trial

Effects of fish and krill oil on gene expression in peripheral blood mononuclear cells and circulating markers of inflammation: a randomised controlled trial

Kan en hund være snill? Kan en rotte være rastløs?

Hallvard Lavoll på 22. juni 2018

Podcast: Embed

Kan forskere gi menneskelige egenskaper til dyr?

Espen Sjøberg

Espen Sjøberg

Skal vi lære noe om dyr, kan vi ikke anta hva de føler og tenker. I denne episoden skal du få lære om det greske ordet Antropomorfisme. Espen Sjøberg er stipendiater ved Institutt for atferdsvitenskap og bruker rotter i forskningen sin.

Les mer:

Aftenposten viten 5. juni 2018: Å gi menneskelige egenskaper til dyr kan være problematisk

Logical fallacies in animal model research – om hvordan dyreforsøk må være veldig grundige metodisk, og antropomorfisme berøres noen ganger (et godt eksempel på antropomorfisme der er når papegøyer snakker så blir det feil å anta at papegøyene forstår språket vårt – de bare gjentar ordene).

Ascending vs. descending delays: A delay discounting experiment on an animal model of ADHD

Empathic behavior in animals – Can rodents show empathy?

Dyr hjelper hverandre