Hvordan går det med ukrainske flyktninger i Norge?

Det har kommet over 70 000 ukrainere til Norge i kjølvannet av Russlands fullskala krig mot nabolandet sitt. På kort tid har ukrainere blitt en av Norges største innvandrergrupper og bor i kommuner over hele landet.

Vilde Hernes er forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR. I denne samtalen med programleder Jeff Lugowe snakker forskeren om hvordan ukrainske flyktninger har opplevd mottak, bosetting og integrering i Norge, samt erfaringene til ansatte i mottaksapparatet.

Samtalen baserer seg på en ny studie om de samme temaene som Hernes har vært prosjektleder og hovedforfatter av. Studien ble gjennomført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Hernes og kolleger ved NIBR holder på med flere forskningsprosjekter knyttet til Ukraina og ukrainske flyktninger.

Har du fått med deg at Viten og snakkis er på YouTube?

Ungdom, engasjement og politikk

I hvor stor grad bruker unge velgere stemmeretten sin? Hvordan skal vi tolke resultatene av skolevalgene?

Direktør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Guro Ødegård, har forsket lenge på unges politiske deltagelse. I denne episoden gir hun svar på spørsmålene over. Samtidig er ungdomsforskeren opptatt av å belyse flere sider ved unges politiske deltagelse.

Hva gjør at noen ungdommer engasjerer seg, mens andre gjør det ikke? Hva er politisk mestringstro, og hvorfor er den viktig? Hvor avgjørende er det for det norske demokratiet at yngre borgere opplever at de har reell påvirkning på politikk?

Denne episoden ble spilt inn uka for lokalvalget og ble planlagt publisert før valget. Slik ble det dessverre ikke. Vi tror likevel at samtalen reiser viktige, tidløse spørsmål som kan gi viktige pekepinn for oss som har unge, møter unge, eller som er opptatt av å videreføre demokratiske verdier til kommende generasjoner.

Lyst til å lære mer? Her er en forskningsartikkel dagens gjest har publisert på temaet.

Hva motiverer elever til å bli aktive medborgere?

Trenger vi egentlig KRLE-faget i skolen?

KRLE, eller Kristendom, religion, livssyn og etikk, er et obligatorisk skolefag, Faget har gjennomgått flere endringer når det gjelder både innhold og navn, som har skapt mye politisk debatt i Norge. Norge ble til og med dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2007, fordi faget ga for mye plass til kristendom og dermed ikke var tilstrekkelig «kritisk, pluralistisk og objektiv».

I denne episoden av podden, forklarer OsloMet-forsker Knut Aukland hva KRLE-faget er, og ikke er. Han tar lyttere gjennom noen av debattene knytta til faget og oppklarer vanlige myter om hva elever lærer i KRLE-timene.

Knut forsker og underviser i religionsundervisning og KRLE på lærerutdanningen ved OsloMet. Han er en drivkraftene bak KRLE-podden, en podkast som drøfter spørsmål knytta til KRLE-faget og religion i skolen. Knut redigerte dessuten 10 uløste problemer, en rapport som hadde som mål å utvide den offentlige debatten omkring religionsfag i skolen.

Denne episoden blir vårens siste. Har du spørsmål til forskeren eller kommentar til podkast-redaksjonen? Du når oss i Facebook-gruppa vår. God sommer!

Hva er persontilpasset medisin?

I januar la regjeringen frem en revidert strategi for persontilpasset medisin med en visjon om at «persontilpasset medisin er en integrert del av forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging i helsetjenesten med mål om bedre helse og mestring gjennom livet».

Professor Niclas Karlsson og førsteamanuensis Mari Myhrstad gjester podkasten og snakker om hvorfor det er et stort behov for persontilpasset medisin i helsetjenesten.

I samtalen snakker programleder Thea Ørnseidet forskerne om fordeler og ulemper ved bruk av omikk-teknologien som er sentral i utviklingen av persontilpasset medisin.

Rapporten finner du her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-persontilpasset-medisin/id2959463/

Les mer om Intelligent helse: https://www.oslomet.no/om/intelligent-helse

Fritidsaktiviteter i ungdomstiden: Hvorfor er det så store forskjeller i hvem som deltar?

Hvem er med på organiserte fritidsaktiviteter i ungdomstiden, og hvem er det ikke? Forskningen ved NOVA viser at det er store sosiale forskjeller i hvor mange ungdommer som deltar.

I denne episoden forteller forskerne Ingunn Marie Eriksen og Marlene Folkestad Persson ved NOVA på OsloMet hva som er de viktigste årsakene til forskjellene.

I samtalen kommer også forskerne inn på debatten om frivillige i idretten, og hva vi kan gjøre for å få flere ungdommer til å delta i fritidsaktiviteter.

Les mer om forskningen om ungdom og organiserte fritidsaktiviteter:

Eriksen, I. M. and K. Stefansen (2022). «What are youth sports for? Youth sports parenting in working-class communities.» Sport, Education and Society 27(5): 592-603 (tandfonline.com).

Persson, M. F. Stang ut! Jenters idrettsdeltagelse i tenårene. SAM – PhD i Sosialt arbeid og sosialpolitikk (oda.oslomet.no).

Eriksen, I. M. (2022). «Teens’ dreams of becoming professional athletes: The gender gap in youths’ sports ambitions.» Sport in Society 25(10): 1909-1923 (tandfonline.com).  

Bakken, A. (2022). Ungdata 2022. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 5/22. Oslo: NOVA, OsloMet (oda.oslomet.no)

Eriksen, I. M. and L. R. Frøyland (2017). Levende drabantbyer: Ungdoms deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter i flerkulturelle lokalsamfunn. Oslo, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor (samfunnsforskning.no).

Hvordan forebygge kriminalitet blant ungdom – samtale med en tidligere gjengleder

B-gjengen var en stor forbryterorganisasjon som i årevis lå i krig med Young Guns og A-gjengen. Ghulam Abbas ble utpekt som lederen av B-gjengen. I høst ga han ut boka Gudfaren – om B-gjengen, integrering og livet i den kriminelle underverdenen, sammen med Kjetil Stensvik Østli. 

I boka skriver Abbas om tiden i B-gjengen, utenforskap, og sin egen vei fra kriminalitet til oppsøkende arbeid med unge.

Stian Lid og Monika Grønli Rosten forsker begge på kriminalitet ved OsloMet. Sammen ledet de en samtale med Abbas om innholdet i boka, men også om større spørsmål som boka reiser. Hvordan kan man forebygge kriminalitet blant ungdom og hva kan man lære av erfaringene til den tidligere gjengleder?  

I denne litt annerledes episoden av podkasten, gir vi mikrofonen videre til våre forskerkolleger Stian og Monika. Samtalen du vil høre er fra et bokbad som ble holdt i Pilestredet og lydkvaliteten er derfor ikke den aller beste. Selve samtalen synes vi derimot ble veldig interessant – og det håper vi du synes også.  

Rapporten om forebyggende tiltak mot ungdomskriminalitet som forskere viser til under samtalen er nå tilgjengelig.

Du kan også lese en oppsummering av rapportens viktigste funn.

Har vi lyst til å samarbeide med Russland nå?

Podkast-redaksjonen har tatt turen til Kirkenes i forbindelse med Barents spektakel, en møteplass for kultur- og samfunnsinteresserte på begge sider av den norsk-russiske grensa.

I denne episoden snakker vi med to som har lang erfaring med å samarbeide med russiske partner på ulike nivå. Jørn Holm-Hansen er forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet og deltager i forskningsprosjektet RE:BARENTS. Marit Jacobsen er nestleder i Barentssekretariatet, et interkommunalt selskap som har støttet norsk-russiske samarbeidsprosjekter i 30 år.

Samarbeid med russiske organisasjoner er lagt på is som en følge av Russland sin angrepskrig mot Ukraina. Betyr dette at folk-til-folk samarbeid også bør fryses? Dette spørsmålet stilles over hele landet, men behovet for gode svar kjennes spesielt sterkt her i Kirkenes.

Vi beklager litt varierende lydkvalitet. Dette er første gang på lenge vi tester ut mobilt podkaststudio.

Hvem i Norge støttet annekteringen av Krim?

Og hvorfor gjorde de det?

Marthe Handå Myhre og Jørn Holm-Hansen er begge Russland- og Ukraina-kjennere og forskere ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR. I denne episoden deler de hovedfunnene fra en omfattende medieanalyse av norske stemmer som uttrykkte støtte eller forståelse for Russlands annektering av Krim.

Hvordan begrunnet de sin støtte for annekteringen? Hvilken rolle spiller underliggende politiske motivasjoner og standpunkter og hvordan sammenfaller argumentene deres med russiske talepunkter?

Artikkelen ‘Crimea will forever be Russian’: dissenting Norwegian media discourses on Russia’s annexation of Crimea ble publisert i European Politics and Society.

Den stammer fra forskningsprosjektet PRORUSS: Russian Policies of Influence in the Populist-Pragmatic Nexus.

Marthe og Jørn gjestet også podkasten i sommer 2022 og snakket om ukrainsk identitet i utvikling.

Part I: Reflections on a pandemic

Jeff Taubenberger and John Oxford have spent their careers studying the 1918 flu pandemic. In this conversation, our guests explain how lessons from the 20th century’s deadliest pandemic informed how public health officials responded to COVID-19. The two researchers deliver their verdict on the state pandemic preparedness, both ahead of COVID-19 and in its aftermath.

Want to take an even deeper dive into this topic? Jeff and John recently delivered a lecture at the Norwegian Academy of Science and Letters entitled The hunt for the virus causing the 1918 influenza pandemic.

The two researchers were in Oslo as guests of OsloMet professor Svenn-Erik Mamelund. Listeners will hear from Svenn-Erik and his colleague Lisa in the next episode of the podcast.

Valg i Brasil

Valgkampen så langt har vært nesten helt uten substans. Men konsekvensene av presidentvalget 30. oktober for Brasil, Latin-Amerika og verden vil være store.

Yuri Kasahara er statsviter og forsker på Brasil. Han kommer selv fra landet. I denne episoden deler Yuri sin analyse av hva som gjør Jair Bolsonaro populær, hvorfor Lula sannsynligvis går av med seieren i andre valgrunden likevel, og hva både valgkampen og fire år med Bolsonaro som president har vist om de politiske skillelinjene i landet.