Kort snakkis: Ser man på hvilke jobber som har en kombinasjon av høy fysisk og psykisk belastning, sitter man ofte igjen med kvinnedominerte yrker.
Det viser forskning som Åsmund Hermansen har gjennomført sammen med Espen Dahl og Giang Huong Le. Hermansen er gjest i denne episoden der belastning i jobben, sosial ulikhet og kjønn er tema. Hvilke yrker er tyngst fysisk, hvilke er tyngst psykisk, og hvilke er begge deler? Og hva kan vi gjøre med det?
Programleder for episoden er Pål Arne Kvalnes. Teknisk produksjon ved Stian Hübener og Morten Reksten.
Det er høy bevissthet rundt rasisme og islamofobi i Norge. Likevel viser forskning ganske omfattende diskriminering av muslimer i det norske arbeidslivet. Mye tyder på at holdningene ikke helt samsvarer med praksis.
Diskriminering handler sjelden om uttalt negative holdninger, og arbeidsgivere kan diskriminere ubevisst til tross for inkluderende holdninger. Mange arbeidsgivere lar intuisjon og magefølelse styre når de rekrutterer. Slik favoriserer de ofte kandidater de ligner, og ikke nødvendigvis den best kvalifiserte kandidaten
Dette kan få store konsekvenser for karrierene til muslimske arbeidstakere, gå utover psykisk helse, motivasjon og følelse av tilhørighet i det norske samfunnet.
Den norske modellen, også kalt den nordiske modellen, har kjennetegnet det norske arbeidslivet helt tilbake til 1930-tallet. Tett samarbeid mellom bedrifter og ansatte kombinert med høy tillit står sentralt i suksessoppskriften.
I denne episoden forklarer arbeidslivsforsker Helge Svare ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet mer om hvorfor det var så gode vekstvilkår i Norge for denne måten å organisere arbeidslivet på, og hvordan modellen har overlevd gjennom de store endringene samfunnet og arbeidslivet har gått gjennom.
NOVA-forsker Kaja Larsen Østerud har, sammen med forskerkollegene Elisabeth Ugreninov og Vegar Bjørnshagen, undersøkt om arbeidsgivere diskriminerer jobbsøkere som for eksempel bruker rullestol eller har psykiske problemer. For å finne ut av dette har de sendt ut falske jobbsøknader til ulike bedrifter.
I denne podkasten forteller Larsen Østerud hvor utbredt diskrimineringen er, hvordan bedriftene begrunner diskrimineringen og hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen.
Amalie Kaldestad Wiik og Julie Kristin Hellund Angererer sykepleierstudenter på OsloMet og har skrevet Bacheloroppgave om tredelt turnus.
Tredelt turnus inneholder dagvakt, kveldsvakt og ikke minst nattevakt. Amalie og Julie Kristin har sett nærmere på de negative konsekvensene av denne vaktordningen. De har sett på hvilke kroppslige påkjenninger sykepleiere opplever og hva vi kan gjøre med dette.
Les mer:
Bjorvatn, B., Dale, S., Hogstad-Erikstein, R., Fiske, E., Pallesen, S. & Waage, S. (2012). Self-reported sleep and health among Norwegian hospital nurses in intensive care units. British Association of Critical Care Nurses, 17(4), 180-188. https://doi.org/10.1111/j.1478-5153.2012.00504.x
d´Ettorre, G. & Pellicani, V. (2020). Preventing Shift Work Disorder in Shift Health-Care Workers. Safety and Health at Work, 11(2), 244-247. https://doi.org/10.1016/j.shaw.2020.03.007
Professor Nina Amble og stipendiat Else Marie Johansen ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning jobber med medarbeiderdrevet innovasjon. Til forskjell fra forbedring eller utvikling handler innovasjon om å markere et brudd, gjøre noe nytt og oppleve en merverdi. I denne episoden forteller Nina og Else hvordan helsesektoren kan jobbe med innovasjon og viser hvordan erfaringene kan overføres til andre sektorer.
– Spenningane mellom arbeid, helse og velferd rører ved mange menneskjer, og er viktige for velferdsstatens bærekraft. Med KAI-podden ønskjer eg å sette fokus på spenningar og dilemmaer frå ulike synsvinklar, seier professor og nybakt programleiar Lars Inge Terum.
I denne episoden snakkar Hallvard med Lars Inge om arbeidsinkludering som forskningsfelt og den nye podkasten.
«Digitalisering» er utvilsomt en snakkis, men hvordan ser digitalisering i norsk arbeidsliv egentlig ut? Hvordan endrer apper og roboter folks arbeidshverdag, og hva bør du og jeg gjøre for å håndtere et arbeidsliv som endres, vris og vrenges av ny teknologi?
AFI-forskerne Arild H. Steen og Anders Underthun har nylig utgitt rapporten Digital omstilling i arbeidslivet – en rapport fra fire bransjer, der de har studert hvordan ny teknologi preger arbeidshverdagen og arbeidsorganiseringen innen kommunal hjemmesykepleie, forsikring, busstransport og skatteforvaltning.
I denne episoden av Viten og snakkis diskuterer de to dette nye arbeidslivet med professor Laurence Habib, som er instituttleder ved Institutt for Informasjonsteknologi her på OsloMet. Hun skrev nylig en kronikk i Dagens Næringsliv der hun skisserer hva du som arbeidstaker kan gjøre for å overleve robotene på arbeidsplassen.
Og apropos roboter som spiller konsert: her er et opptak av og mer info om Pat Methenys spennende prosjekt Orchesterion, som omhandler nettopp robot-musikere.
I Norge kan man jobbe til man er 72 år. Men er man da like produktiv og betydningsfull for arbeidsmiljøet? Blir man det erfarne, kunnskapsrike orakelet med stoisk ro som alle søker råd hos? Eller det avdanka antikvariske mennesket som går igjen i gangene?
Hva betyr det for oss og arbeidslivet at vi står i jobb stadig lenger?
Per Erik Solem
Psykolog og forsker Per Erik Solem fra NOVA ved HiOA har forsket på aldring i arbeidslivet i sitt eget relativt lange arbeidsliv. I denne episoden forteller han hvorfor han mener at reglene om hvor lenge man skal stå i arbeidslivet ikke er optimale. Han gir også tips om hvordan man som aldrende yrkesaktiv kan imøtekomme den teknologiske utviklingen som går raskere og raskere, unge og kreative kollegaer, og stadig nye krav til effektivitet.
Forskning viser at pasienter med minoritetsbakgrunn får dårligere kvalitet på medisinsk behandling enn øvrige pasienter. Stipendiat Lise-Merete Alpers har nettopp levert doktorgrad om kompetansebehovet helsepersonell har i møte med etniske minoritetspasienter.
