Mange vil kutte ned på kjøttspisingen, men får det ikke til. Hvorfor er det så vanskelig å styre unna kjøttdisken?
Koteletter, pølser, kjøttdeig, svineribbe og biffsnadder. Nordmenn digger kjøtt. I denne episoden tar forsker Annechen Bahr Bugge oss gjennom den store norske kjøttreisen. Fra et land hvor kjøtt var en sjeldenhet til et land som flyter av kjøttdeig og billig svineribbe.
Vi snakker om kjøttets sterke posisjon på julemenyen, om nordmenns kjøttfavoritt og ikke minst om dyrevelferd.
I denne episoden blir du bedre kjent med nabolandet vårt Russland. Mikkel Berg-Nordlie, Aadne Aasland og Jørn Holm-Hansen er ute med en ny bok der de ser på samspillet mellom staten og organisasjoner. Putin er avhengig av organisasjoner for å få gjennomført ulike reformer fremover, men organisasjonen må ikke bli for politiske.
Mikkel Berg-Nordlie
Aadne Aasland
Jørn Holm-Hansen
I tillegg forteller våre gjester om hvordan Russland opplever å bli utestengt fra OL.
Hvis sommerferien ikke er bestilt enda bør du høre hva Mikkel, Aadne og Jørn anbefaler av reisemål. Bruk toget, sier de, for den ultimate opplevelsen.
Det snakkes stadig om digitalisering, fremtidsspådommer og roboter.
Men har du tenkt over hva digitaliseringen betyr for deg, hvordan den vil påvirke ditt liv?
– Noen frykter at digitaliseringen medfører at roboter og datamaskiner overtar jobbene våre. Andre tenker at det gir mange nye muligheter, og at vi må omstille måten vi tenker på, forteller Tale Skjølsvik.
Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forsker blant annet på hvordan digitalisering påvirker kunnskapsarbeid, gjennom for eksempel å studere advokatfirmaer.
– Datamaskinene ser bare bakover og forsøker å bruke dette til å predikere fremtiden. Vi mennesker har mulighet til å se fremover og å skape det som kommer, poengterer Skjølsvik.
Skjølsvik forteller at det er mange spådommer der ute. Mange dommedagsprofetier. Det er viktig å huske på at ingen vet hva utfallet blir, men at det er oss mennesker som skaper fremtiden og må ta valg.
– Vi mennesker har mulighet til å se fremover og å skape det som kommer, sier Skjølsvik.
Og for å kunne ta veloverveide valg må vi sette oss inn i hva digitalisering egentlig er.
HiOA-forsker Tale Skjølsvik gir en smakebit på hva digitalisering er og hva det kan bety for våre yrkesliv.
Robert Mugabe har vært president i Zimbabwe siden 1980, men nå er det slutt. Hva skjedde?
Einar Braathen
NIBR-forsker Einar Braathen har selv bodd og forsket i Zimbabwe i tilsammen to år og kjenner landet og den korte historien godt. I denne episoden forklarer Einar om historien, storhetstiden og fallet.
I Norge kan man jobbe til man er 72 år. Men er man da like produktiv og betydningsfull for arbeidsmiljøet? Blir man det erfarne, kunnskapsrike orakelet med stoisk ro som alle søker råd hos? Eller det avdanka antikvariske mennesket som går igjen i gangene?
Hva betyr det for oss og arbeidslivet at vi står i jobb stadig lenger?
Per Erik Solem
Psykolog og forsker Per Erik Solem fra NOVA ved HiOA har forsket på aldring i arbeidslivet i sitt eget relativt lange arbeidsliv. I denne episoden forteller han hvorfor han mener at reglene om hvor lenge man skal stå i arbeidslivet ikke er optimale. Han gir også tips om hvordan man som aldrende yrkesaktiv kan imøtekomme den teknologiske utviklingen som går raskere og raskere, unge og kreative kollegaer, og stadig nye krav til effektivitet.
Lurer du på hvordan det står til med ungdoms politiske engasjement? Og har de gode nok kunnskaper om demokrati og samfunn?
Guro Ødegård
Dagens gjest Guro Ødegård. Hun er forskningsleder på NOVA her på høgskolen og er opptatt av ungdom, ungdomskultur og generasjonsforskjeller.
I dagens episode snakker Guro om en helt ny undersøkelse som viser hvor mye norsk ungdom og ungdom i andre land faktisk kan om demokratiet. Vi får også vite hvem og hvilke institusjoner ungdommen har mest og minst tillit til. Og på hvilken måte dagens ungdomsgenerasjon skiller seg fra andre ungdomsgenerasjoner.
Vi lever i urolige tider. Er det håp for demokratiet? Viten og snakkis gir deg svar. I hvert fall noen.
I denne episoden snakker hun om hvor viktig det er at lærere, helsesøstre, barnevernspedagoger og en rekke andre yrkesgrupper som jobber med barn, samarbeider bedre enn de gjør i dag. Det er også en klar melding fra barna selv.
På Høgskolen i Oslo og Akershus er Liv Mette leder for et prosjekt som skal forberede fremtidens yrkesutøvere på samarbeidet mellom etater og profesjoner.
I denne episoden forteller Liv Mette om dagens situasjon og hvordan studenten skal lære om dette viktige samarbeidet i studietiden sin.
I den offentlige debatten virker skillet ofte så enkelt; reelle flyktninger, asylsøkere som har behov for beskyttelse, skal få bli. Alle andre må reise hjem. Men hvordan avgjøres det om den som søker asyl her faktisk er flyktning?
Dette vanskelige spørsmålet er det saksbehandlere i Utlendingsdirektoratet (UDI) som avgjør.
En som har studert nettopp denne gruppen og analysert deres metoder og dilemmaer er dr. Tone Maia Liodden. Liodden er forsker ved Arbeidsforskningsinsituttet ved HiOA og har skrevet sin doktoravhandling i sosiologi om skjønnsutøvelse i asylsaker. Hun kommer til vårt podcaststudio for å dele sin innsikt i noen av prosessene, problemstillingene og vurderingene saksbehandlerne står overfor i sitt virke.
Det skal handle om troverdighet og tvil, om hva slags informasjon som faktisk kan oppdrives og hvilke erfaringsbaserte praksiser man bygger opp og lener seg på.
Så får lytterne selv vurdere: er det egentlig mulig å ha et rettferdig system for vurdering av asylsaker? Kan man noen gang vite sikkert om et vedtak er riktig? Og – finnes det noen bedre løsning?
I podcasten nevner vi saken til iranske Leila Bayat, som ble tvangsutvist fra Norge i mars 2017, da UDI og ankeinstansen Utlendsingsnemnda (UNE) anså dokumentasjonen på en dom fra Iran som falsk. Etter returen ble dommen på på 80 piskeslag fullbyrdet i følge Bayat. Hun er nå tilbake i Norge og saken skal utredes ytterligere.
Tone Maja Lioddens doktoravhandling The burdens of discretion. Managing uncertainty in the asylum bureaucracy (UiO, 2017) er foreløpig ikke publisert på nett, men du kan få den tilsendt ved å sende en e-post til tone.liodden@afi.hioa.no
– Det finnes alltid en fortelling. Hele verden er full av historier som bare venter på å bli fortalt, sier Heidi Dahlsveen.
Heidi er profesjonell forteller og førstelektor i fortellerkunst på HiOA.
I dagens episode får du Heidis beste råd for å bli en god forteller. Vi kan røpe at hvis du sliter med å huske fortellinger, så anbefaler Heidi ikke pugging.
Hun forteller om hvordan hennes gamle rektor Rommelhof med makabre historier fra Snorresagaen inspirerte henne til å jobbe med fortellerkunst.
Vi får vite mer om hvordan det står til med fortellerkunsten i dag, og om barn fortsatt lar seg trollbinde av den klassiske, muntlige fortellingen i en verden av digitale duppedingser.
Og til slutt – forteller Heidi selvsagt en fortelling for Stig og Hallvard.
Vi kaster for mye mat i norske husholdninger. På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet har Marie Hebrok og Nina Heidenstrøm ved SIFO gjort en kjøleskapsstudie for å finne ut mer om maten vi kaster.
I denne episoden undersøker Marie og Nina kjøleskapet til Hallvard. Der finner de restemat, mat som har gått ut på dato, planlagte middager og mat som Hallvard hadde glemt.
Marie og Nina forklarer også forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag», i tilfelle du var litt usikker.
