Hva er normalt?

Hallvard Lavoll på 17. februar 2019

Podcast: Embed

Lars Grue

Er det normale gjennomsnittet? Eller er det normale noe vi kun strekker oss etter? Og hva er det med menneskers behov for å kategorisere hverandre?

Med sin bakgrunn fra sosiologi og samfunnsmedisin har forsker Lars Grue undersøkt begrepet normalitet. I 2016 kom han ut med boken Normalitet der han ser på hvordan normalitet brukes om menneskers fysiske og psykiske egenskaper.

I denne episoden forklarer Lars nærmere bakgrunnen for begrepet og hvordan definisjonen på hva som er normalt har endret seg over tid.

Les mer:

Boka “Normalitet” av Lars Grue: https://www.fagbokforlaget.no/Normalitet/I9788245018639

Lars Grue sin omtale av teaterstykket Cyrano og selvbildet. https://www.nationaltheatret.no/forestillinger/cyrano/cyrano-og-selvbildet/

Khrono: Normalen er å være forskjellig: https://khrono.no/nova-hioa-ny-bok/normalen-er-a-vaere-forskjellig/149487

Magasinet PLOT: Normalitetens kontrollører https://www.dagensperspektiv.no/ideer-eksistens/2017/normalitetens-kontrollorer

Se SAMSVAR-seminarer om normalitet og avvik: https://youtu.be/JIROpqGsAxk?t=524

Hva er en børs?

Hallvard Lavoll på 10. februar 2019

Av Valugi - Eget verk, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=15061246

Podcast: Embed

Amerikanske NASDAQ, en av verdens største børser, vil kjøpe Oslo Børs.

Men, er det mulig? Hvem eier egentlig Oslo Børs? Og hvorfor trenger vi egentlig børsen?

Danielle Zhang

Danielle Zhang

Danielle Zhang er førsteamanuensis på Handelshøyskolen ved OsloMet og forklarer oss i denne episoden om hvordan børsen virker, hva børsen bidrar med og hvordan den kan bli kjøpt opp og fusjonert med andre børser.

What is a stock exchange?

NASDAQ might buy Oslo Stock Ecxhange, but is it possible? Who ownes Oslo Stock Exchange? And what happens at a stock exchange?

Danielle Zhang is Associate Professor of Finance at Oslo Business School and explains it all in this podcast episode.

Read more:

Hva er kolesterol?

Hallvard Lavoll på 30. januar 2019

Blodprøve

Podcast: Embed

Vibeke Telle-Hansen og Mari Myhrstad

Vibeke Telle-Hansen og Mari Myhrstad

Programlederne Stig og Hallvard har tatt blodprøver som viser for høyt kolesterolnivå. I denne episoden forteller forskere på samfunnsernæring, Vibeke Telle-Hansen og Mari Myhrstad, oss mer om hva kolesterol er for noe og hva høyt kolesterol kan føre til.

Du får vite mer om hvordan ulike matvarer påvirker kolesterolnivået og konkrete råd for hvordan redusere kolesterolet.

Vibeke og Mari har også analysert kostholdet til programlederne, og de får utlevert kostholdsråd som begge skal følge i fire uker.

Kolesterolprøve

Kolesterolprøve

Om fire uker skal de måle kolesterolet på nytt og se om kostholdsrådene har hjulpet.

Vil de klare å følge kostholdsrådene? Og vil kolesterolnivået senke seg på kun fire uker?

Her er kostholdsrådene Stig og Hallvard skal følge i fire uker (pdf).

Les mer:

 

Ukraina

Hallvard Lavoll på 27. januar 2019

Podcast: Embed

Aadne Aasland

Aadne Aasland

I denne episoden blir du bedre kjent med Ukraina. Stig og Jeff har fått besøk av Nataliya Yeremeyeva fra Ukraina som tar en master på OsloMet og NIBR-forsker Aadne Aasland som kjenner landet godt og har flere forskningsprosjekt på gang i landet.

I tillegg til å bli kjent med landet får du høre om det kommende presidentvalget og om lokaldemokratiet. Til slutt kommer de også inn på de høyreradikales innflytelse i politikken.

Les mer om Ukraina:

Artikkel om lokaldemokrati i Ukraina: https://tidsskriftet-nof.no/index.php/noros/article/view/1325

Serhii Plokhii er historiker ved Harvard og har skrevet flere bøker om nyere ukrainsk historie: https://history.fas.harvard.edu/people/serhii-plokhii

https://www.adlibris.com/no/sok?q=serhii+plokhy&pn=2&ps=12

Anne Applebaum er journalist og historiker og har skrevet flere bøker om Ukraina: https://www.amazon.com/Anne-Applebaum/e/B001IQULQSevt. https://www.goodreads.com/author/list/64761.Anne_Applebaum

OsloMet prosjekt i Ukraina

Prosjekt 1: https://kommunal-rapport.no/meninger/kronikk/2018/02/en-vei-ga-ukrainsk-lokaldemokrati

Prosjekt 2: EGOVLOC aims to enhance academic collaboration and mobility of staff and students in the field of e-governance and digital citizenship to support ongoing local democracy reforms in Ukraine. Partners are the Ukrainian Catholic University in Lviv, Kyiv Mohyla Academy, and units from three different faculties of HiOA. The project builds on long-term collaboration between Norwegian and Ukrainian academic and non-academic partners on local governance capacity building, but adds educational activities and the new element of e-governance. E-governance will support the ongoing reforms of local government by promoting citizen participation and engagement. In addition, the project’s focus on e-governance supports more transparent and accountable governance at local levels through the use of cutting-edge universally designed technology.

Prosjekt 3: https://blogg.hioa.no/ardu

Saving lives with new and open technology

Hallvard Lavoll på 13. januar 2019

Podcast: Embed

The student-led startup, Cozin, is all about saving lives. 3 billion people in the world are exposed to lethal gases from solid fuel. This is gases that might be hard to detect, but technology can help. Cozin is a new kind of sensor which can be installed in homes and can detect dangerous levels of carbon dioxide in the air. The sensors can be set up in networks and warn through wearables, toys or other ways.

In this episode we talk with Assistant Professor George Anthony Giannoumis and master student Musoro King Asa Tamugri about the Cozin project, how it all got started, how it is build on universal design principles, how it is being developed and the future of Cozin.

Read more here:

Det digitaliserte arbeidslivet

Hallvard Lavoll på 2. januar 2019

Photo by Georgie Cobbs on Unsplash

Podcast: Embed

«Digitalisering» er utvilsomt en snakkis, men hvordan ser digitalisering i norsk arbeidsliv egentlig ut? Hvordan endrer apper og roboter folks arbeidshverdag, og hva bør du og jeg gjøre for å håndtere et arbeidsliv som endres, vris og vrenges av ny teknologi?

AFI-forskerne Arild H. Steen og Anders Underthun har nylig utgitt rapporten Digital omstilling i arbeidslivet – en rapport fra fire bransjer, der de har studert hvordan ny teknologi preger arbeidshverdagen og arbeidsorganiseringen innen kommunal hjemmesykepleie, forsikring, busstransport og skatteforvaltning.

I denne episoden av Viten og snakkis diskuterer de to dette nye arbeidslivet med professor Laurence Habib, som er instituttleder ved Institutt for Informasjonsteknologi her på OsloMet. Hun skrev nylig en kronikk i Dagens Næringsliv der hun skisserer hva du som arbeidstaker kan gjøre for å overleve robotene på arbeidsplassen.

Referanser:

Kronikken til Laurence finner du her: https://www.dn.no/teknologi/laurence-marie-anna-habib/teknologi/roboter/seks-ting-du-bor-gjore-for-a-overleve-robotene-pa-arbeidsplassen/2-1-470390

Rapporten Anders Underthun og Arild Steen har skrevet som del av et oppdrag for YS, finner du her: http://www.hioa.no/Om-OsloMet/Senter-for-velferds-og-arbeidslivsforskning/AFI/Publikasjoner-AFI/Digital-omstilling-i-arbeidslivet

Og apropos roboter som spiller konsert: her er et opptak av og mer info om Pat Methenys spennende prosjekt Orchesterion, som omhandler nettopp robot-musikere.

100 år etter Spanskesyken

Hallvard Lavoll på 23. desember 2018

Podcast: Embed

Jula for 100 år siden var alt annet enn god for mange familier i Norge. Den grufulle influensapandemien Spanskesyken hadde allerede krevd mange liv gjennom høsten, og ved juletider skylte en ny bølge med dødsfall over landet.

Svenn-Erik Mamelund

Svenn-Erik Mamelund

I 20 år har samfunnsgeograf og AFI-forsker Svenn-Erik Mamelund ved OsloMet studert Spanskesyken. Viten og snakkis snakket med ham i romjula i fjor, da han sto på startstreken til 100-årsmarkeringen for influensaen. Så hva tenker han nå, ett år og utallige foredrag og intervjuer seinere? Hvordan har det store 100-års-året gått?

Vi kan røpe så mye som at det har vært et hektisk, lærerikt og ikke minst gripende år for Dr. Mamelund.

Og hvis du lurer på hvordan det går til at en forsker faller så pladask for ett tema at han gir det over 20 år (og sannsynligvis 20 til) av sitt liv, får vi svar på det også.

Vil du vite mer?

Her er en fersk populærvitenskapelig artikkel fra forskeren på nettstedet norgeshistorie.no:

https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/artikler/spanskesykens-ofre.html

Les også:

Mamelunds kronikk i Aftenposten 14. mars. https://www.aftenposten.no/viten/i/WLeKGK/Hvis-halve-verden-blir-influensasyke–hvem-bor-fa-hjelp-forst

Innslag i NRK P2s Ekko 27. februar: https://radio.nrk.no/serie/ekko/MDSP25004118/27-02-2018#t=58m26.28s

Mamelund var en sentral kilde til saken Hedemanns siste sommer som fikk mange lesere på nrk.no i sommer: https://www.nrk.no/viten/xl/hedmans-siste-sommer-1.13947424

Og han gjestet Tande P i Ferievikarene: https://radio.nrk.no/serie/ferievikarene/DMTO11002318/20-07-2018#t=26m6.04s

NRK Museum 13. oktober: https://radio.nrk.no/serie/museum/DOOF01004018/13-10-2018

I forrige uke var han i Studio 2 i P2: https://radio.nrk.no/serie/studio-2-p2/MKRV20025218/19-12-2018#t=13m19.92s

Podkast om podkast

Hallvard Lavoll på 16. desember 2018

Tine Eide

Podcast: Embed

I dagens episode snakkar vi om podkast med radio- og podkast-ekspert Tine Eide. Tine underviser i radio på journalistikkudanninga til OsloMet og har tidligare vunne prisen «Årets radiotalent» under Prix Radio. I tillegg til å undervise på OsloMet lagar Tine nisjepodkast for barn og radioinnslag på NRK P2.

Meir om Tine sine prosjekt:

Konsekvensene av forbrukslån

Hallvard Lavoll på 9. desember 2018

Podcast: Embed

Mimi Tronrud Svele, Oda Skrøvseth Tranulis, Selma Golic og David Møller tar en bachelorgrad i sosialt arbeid og har i høst fått være med på et forskningsprosjekt om forbrukslån. I Norge har 16 % av befolkningen problemer med å klare en uforutsett utgift på 10 000 kroner (Levekårsundersøkelsen 2018). Enkle løsninger som dyre forbrukslån, sms-lån og lite gjennomtenkt pengebruk fører til at forbruksgjelden i Norge øker, men er dette et problem? Og hvorfor er det så vanskelig å snakke om personligøkonomi?