Trenger vi egentlig KRLE-faget i skolen?

KRLE, eller Kristendom, religion, livssyn og etikk, er et obligatorisk skolefag, Faget har gjennomgått flere endringer når det gjelder både innhold og navn, som har skapt mye politisk debatt i Norge. Norge ble til og med dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2007, fordi faget ga for mye plass til kristendom og dermed ikke var tilstrekkelig «kritisk, pluralistisk og objektiv».

I denne episoden av podden, forklarer OsloMet-forsker Knut Aukland hva KRLE-faget er, og ikke er. Han tar lyttere gjennom noen av debattene knytta til faget og oppklarer vanlige myter om hva elever lærer i KRLE-timene.

Knut forsker og underviser i religionsundervisning og KRLE på lærerutdanningen ved OsloMet. Han er en drivkraftene bak KRLE-podden, en podkast som drøfter spørsmål knytta til KRLE-faget og religion i skolen. Knut redigerte dessuten 10 uløste problemer, en rapport som hadde som mål å utvide den offentlige debatten omkring religionsfag i skolen.

Denne episoden blir vårens siste. Har du spørsmål til forskeren eller kommentar til podkast-redaksjonen? Du når oss i Facebook-gruppa vår. God sommer!

Hvordan forebygge mobbing i skolen?

Selv om mobbing i skolen har vært på agendaen i mange år, er mobbetallene overraskende stabile.

OsloMet-forskerne Selma Therese Lyng og Frode Restad forteller i denne podkasten hvordan vi kan tenke nytt i forebyggingen av mobbing.  

I stedet for å fokusere på enkeltelever som mobber, er de opptatt av at lærerne bygger fellesskap i selve undervisningen for å forebygge. De kommer med flere gode råd om hva lærere, skoleledere og foreldre kan gjøre.  

Restad og Lyng har vært henholdsvis redaktør og bidragsyter i boka «Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv». Les mer om den her.

Ønsker du å lese mer om temaet, har vi også skrevet disse forskningsnyhetene tidligere:

Dette er de beste tiltakene mot mobbing

Den skjulte mobbingen skolene ikke ser

Vær obs på disse formene for mobbing

Hvordan har seksåringene det i skolen?

For 23 år siden begynte seksåringene i skolen og skolen ble utvidet fra ni til ti år. Siden den gang har mange etterlyst en ordentlig evaluering av denne store endringen i barnas liv, og nå kommer den.  

Professor Elisabeth Bjørnestad ved OsloMet leder det nye forskningsprosjektet som skal undersøke de yngste barnas hverdag i skolen, og finne ut om intensjonene i seksårsreformen fra 1997 fortsatt gjelder i dagens skole.    

Bjørnestad forteller i denne podkasten om hva vi vet og hva vi ikke vet om seksåringenes skolehverdag siden seksårsreformen. Du får også et innblikk i hvordan forskerne skal få svar på hvordan de aller yngste har det i dagens skole.  

Les også en tidligere studie om hvordan seksåringene hadde det i skolen etter seksårsreformen: https://www.duo.uio.no/handle/10852/32308 

Forskere i farta: Skal spørre osloungdom om koronatiden

Anders Bakken og Tilmann von Soest fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA har kastet seg rundt og er nå klare med en stor undersøkelse for å finne ut hvordan korona-epidemien påvirker ungdom i Oslo. I denne episoden forteller de om den nye forskerhverdagen sin og om undersøkelsen som fra 23. april blir sendt ut til ca 35.000 skoleelever i de offentlige ungdomsskolene og videregående skolene.

Les mer om prosjektet Oslo-ungdom i koronatiden: https://www.oslomet.no/no/forskning/forskningsprosjekter/oslo-ungdom-i-koronatiden

Skal spørre osloungdom om koronatiden: https://www.oslomet.no/no/om/nyheter/osloungdom-og-koronatiden

Fra forsker til politiker

Tarjei Helland begynte som lærer og fortsatte som lærerutdanner, før han ble stipendiat og skoleforsker. Midt i stipendiatperioden fikk han et tilbud han ikke kunne si nei til. Nå er Tarjei Helland byrådssekretærer for Inga Marte Thorkildsen, Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune.

Programledere Stig og Hallvard har besøkt Tarjei i niende etasje i Oslo Rådhus for å snakke om overgangen til politikken og forholdet mellom politikk, forskning og media.


Tidligere podkastepisode med Tarjei Helland: PISA-bløffen om norsk skole (9. desember 2016).

Tarjei Helland på kontoret sitt i Oslo Rådhus

Hvordan kan vi foreldre forholde oss til testing i skolen?

I denne episoden snakker vi om nasjonale prøver, ukesprøver og testing, med professor Sølvi Mausethagen ved Senter for profesjonsstudier.

For hva er forskjellen på de ulike testene? Hvorfor brukes testing i skolen? Og hvordan kan vi foreldre påvirke dette?

Sølvi har forsket på elevresultater og har blant annet gitt ut boken Mausethagen, Sølvi; Prøitz, Tine Sophie; Skedsmo, Guri (2018). Elevresultater. Mellom kontroll og utvikling. ISBN: 9788245024326. 167 s. Fagbokforlaget.

Les mer om Sølvi og hennes forskning: https://www.oslomet.no/no/om/ansatt/solvim/

Andre relevante podkastepisoder: Hva skal vi med nasjonale prøver i skolen? og PISA-bløffen om norsk skole
Utdanningsforskning – https://utdanningsforskning.no/
Utdanningsdirektoratet – https://www.udir.no/

Siste året i barnehagen: – Senk skuldrene og la barna leke

I denne podkasten snakker vi med professor Solveig Østrem og professor Anne Greve om det siste året i barnehagen og overgangen til skolen.  

Er lekser i barnehagen greit? Hva synes de om testing av fleksibel skolestart? Og hvilke råd har de til barnehagene og foreldrene om hvordan de sikrer en trygg og god skolestart for barna? 

Slik forbereder du barnet til barnehagestart

Les hva som står i rammeplanen om overgangen mellom barnehage og skole her. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/overganger/overgang-skole/ 

Dette gjør skolene som får bukt med mobbingen

Ingunn Marie Eriksen

Ingunn Marie Eriksen

Nærmere 30 000 barn sier de blir mobbet minst 2 ganger i måneden, ifølge Elevundersøkelsen 2018.

I denne episoden snakker vi med Ingunn Marie Eriksen og Selma Therese Lyng som har forsket på hva skolene kan gjøre for å bli kvitt mobbingen.

Selma Therese Lyng

Selma Therese Lyng

De har sett nærmere på skoler som har lykkes med å forebygge og redusere mobbingen De kommer også med gode råd til foreldre som har barn i skolealder.

Les mer:

Spørsmål og svar i klasserommet

Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Pedersen Dalland

Det blir stilt mange spørsmål i løpet av ein skuledag. Nokre spørsmål er lukka og legg bare opp til eitt rett svar. Andre er meir åpne. Kva for type spørsmål du stiller påverkar kva for type svar du får. Emilia Andersson-Bakken har observert lærarar og forsøkt å kategorisere dei ulike spørsmåla dei stiller.

Har elevane føresetnad til å organisere seg sjølv og eigen læring etter ei vekeplan over fleire veker i strekk? Cecilie Pedersen Dalland har sett på korleis elevar organiserar eigen læring gjennom observasjoner i ein mengde klasserom.

Les mer:

Doktoravhandlingen til Emilia Andersson-Bakken: Læreres bruk av spørsmål og responser i helklasseundervisning på ungdomstrinnet.

Kappa: Når åpne spørsmål ikke er åpne: Hva karakteriserer lærerspørsmål i en litterær samtale? 

Bok: Spørsmål og interaksjon i klasserommet

Doktoravhandlingen til Cecili Pedersen Dalland: Elevaktive arbeidsformer : hvordan påvirker arbeidsplaner og muntlige framføringer elevers strategier i klasserommet?

Kappa: Elevaktive arbeidsformer.Hvordan påvirker arbeidsplaner og muntligeframføringer elevers strategier i klasserommet?

Artikkel: Individual teaching methods: Work plans as a tool for promoting self-regulated learning in lower secondary classrooms?

Artikkel: Work-Plan Heroes: Student Strategies in Lower-Secondary Norwegian Classrooms

Artikkel: Arbeidsplaner som alle forstår

BokArbeidsplaner læringsmål og vurdering. Hva gjør vi?