Det har kommet over 70 000 ukrainere til Norge i kjølvannet av Russlands fullskala krig mot nabolandet sitt. På kort tid har ukrainere blitt en av Norges største innvandrergrupper og bor i kommuner over hele landet.
Vilde Hernes er forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR. I denne samtalen med programleder Jeff Lugowe snakker forskeren om hvordan ukrainske flyktninger har opplevd mottak, bosetting og integrering i Norge, samt erfaringene til ansatte i mottaksapparatet.
Samtalen baserer seg på en ny studie om de samme temaene som Hernes har vært prosjektleder og hovedforfatter av. Studien ble gjennomført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Hernes og kolleger ved NIBR holder på med flere forskningsprosjekter knyttet til Ukraina og ukrainske flyktninger.
Har du fått med deg at Viten og snakkis er på YouTube?
Sociologist Erika Gubrium visited the podcast to talk about her research into how people who have moved to Norway make meaning of their experiences in a new country.
In this conversation, Gubrium describes her research methods and some of her early findings.
This episode builds on an article about Gubrium’s research that was published on the OsloMet website last fall, and which was one of the most widely read and commented articles published all year. Gubrium has also published an academic article on the subject.
Marie Louise Seeberg leder forskningsprosjektet WELLMIG – Migration for welfare, som har undersøkt forholdene for sykepleiere som kommer fra Polen, Sverige og Filippinene. I denne episoden forteller Marie om de ulike utfordringene sykepleierne møter når de kommer til Norge, hva de opplever og hva de venter på.
I denne podkasten forteller de om alvorlige funn i studien de har gjennomført om mat og kosthold på norske asylmottak.
Laura Terragni
Sigrun Henjum
Hele ni av ti asylsøkere på mottak svarer at de ikke har nok mat over tid. Nesten halvparten sier at de opplever å være sultne. Forskerne har også kartlagt hva asylsøkerne spiser, og kostholdet er svært ensidig. Som en asylsøker sier:
«Det føles som om jeg spiser ris 24 timer om dagen, sju dager i uka.»
Hvordan kan OsloMet og andre utdanningsinstitusjoner rekruttere bredere, og få studenter med innvandrerbakgrunn til å studere ved profesjonsutdanningene?
Nassima Dzair
Nassima Dzair leder InterBridge. I denne episoden forteller hun om interkulturell kompetanse, og gir oss tips til hvordan man skal tenke når man vil rekruttere mangfoldig.
Det er kjent at innvandrere og barn av innvandrere ikke kommer like lett inn i arbeidsmarkedet som majoritetsbefolkningen. Men viste du at i enkelte yrker er det mindre diskriminering enn andre?
Håvard Helland
I denne episoden snakker vi med professor Håvard Helland om yrkene som beskytter mot diskriminering.
Norske kommuner ønsker flere flyktninger velkommen mens nasjonale myndigheter strammer inn.
Susanne Søholt
I 2015 opplevde Norge og Europa en flyktningekrise og det norske mottakssystemet var under press. Norske kommuner skulle bosette og integrere flyktninger som fikk oppholdstillatelse. Dette klarte kommunene veldig godt. Gjennom solidaritet med flyktninger og lokalt engasjement bosette kommunene mange flere enn tidligere.
Marit Owren Nygaard
Susanne Søholt og Marit Nygaard fra NIBR har skrevet rapporten «Flere flyktninger bosatt raskere» og forklarer i denne episoden om denne kommunale glasaken.
I 2015 og 2016 snakket vi om en flyktningkrise og om at asylsystemet var i ferd med å bryte sammen. Politikerne hasteinnførte ulike tiltak for å få kontroll over situasjonen. I oktober 2015 lagde vi en egen podkastepisode med NOVA-forsker Marie Louise Seeberg som forsket på migrasjon.
Nå, over to år etter, leser vi ikke lenger om en flyktningkrise og de vonde bildene fra middelhavet er borte. Hvordan er egentlig flyktningsituasjonen nå?
I den offentlige debatten virker skillet ofte så enkelt; reelle flyktninger, asylsøkere som har behov for beskyttelse, skal få bli. Alle andre må reise hjem. Men hvordan avgjøres det om den som søker asyl her faktisk er flyktning?
Dette vanskelige spørsmålet er det saksbehandlere i Utlendingsdirektoratet (UDI) som avgjør.
En som har studert nettopp denne gruppen og analysert deres metoder og dilemmaer er dr. Tone Maia Liodden. Liodden er forsker ved Arbeidsforskningsinsituttet ved HiOA og har skrevet sin doktoravhandling i sosiologi om skjønnsutøvelse i asylsaker. Hun kommer til vårt podcaststudio for å dele sin innsikt i noen av prosessene, problemstillingene og vurderingene saksbehandlerne står overfor i sitt virke.
Det skal handle om troverdighet og tvil, om hva slags informasjon som faktisk kan oppdrives og hvilke erfaringsbaserte praksiser man bygger opp og lener seg på.
Så får lytterne selv vurdere: er det egentlig mulig å ha et rettferdig system for vurdering av asylsaker? Kan man noen gang vite sikkert om et vedtak er riktig? Og – finnes det noen bedre løsning?
I podcasten nevner vi saken til iranske Leila Bayat, som ble tvangsutvist fra Norge i mars 2017, da UDI og ankeinstansen Utlendsingsnemnda (UNE) anså dokumentasjonen på en dom fra Iran som falsk. Etter returen ble dommen på på 80 piskeslag fullbyrdet i følge Bayat. Hun er nå tilbake i Norge og saken skal utredes ytterligere.
Tone Maja Lioddens doktoravhandling The burdens of discretion. Managing uncertainty in the asylum bureaucracy (UiO, 2017) er foreløpig ikke publisert på nett, men du kan få den tilsendt ved å sende en e-post til tone.liodden@afi.hioa.no
Har asylsystemet brutt sammen? Bør vi hjelpe flyktninger i nærområdene eller i Europa? Og hva kan gjøres for å sikre at folk som flykter fra nød, krig og overgrep blir tatt imot på en menneskelig og ryddig måte?
– Hvis ikke europeiske og norske politiske leder tar et ansvar for å løse denne krisen, ser jeg for meg et Europa hvor man ikke lenger ser på dette som en krise, men som normalt at det vandrer folk rundt uten noe å spise, et sted å bo eller noe å leve av, sier NOVA-forsker Marie Louise Seeberg ved HiOA.
