Mat på asylmottak: «Det viktigste er at barna får mat, det er ikke like viktig med oss voksne.»

Det sier en asylsøker som prosjektleder og førsteamanuensis Laura Terragni og professor Sigrun Henjum har intervjuet.  

I denne podkasten forteller de om alvorlige funn i studien de har gjennomført om mat og kosthold på norske asylmottak.  

Hele ni av ti asylsøkere på mottak svarer at de ikke har nok mat over tid. Nesten halvparten sier at de opplever å være sultne. Forskerne har også kartlagt hva asylsøkerne spiser, og kostholdet er svært ensidig. Som en asylsøker sier:   

«Det føles som om jeg spiser ris 24 timer om dagen, sju dager i uka.» 

Kjøkken på asylmottak

Les mer:  

Nesten halvparten sier de ikke har nok mat på asylmottak

Henjum, S., Caswell, B. L., Terragni, L. “I Feel like I’m Eating Rice 24 Hours a Day, 7 Days a Week”: Dietary Diversity among Asylum Seekers Living in Norway. Nutrients 2019, 11(10). 

Henjum, S., Morseth, M.S., Arnold, C., Mauno, D., Terragni, L. (2019). “I worry if I will have food tomorrow”:a study on food insecurity among asylum seekers living in Norway. BMC Public Health. 

Terragni, L., Henjum, S., Barbala, I., Haugh, H., Hofset, A. H., Nielsen, P.D., Stene, T (2018). “Meagre hospitality”. Experiences with food among asylum seekers living in Norwegian reception centres. Anthropology of Food: People Moving with Food from and to Northern Europe. 

3 Svar på “Mat på asylmottak: «Det viktigste er at barna får mat, det er ikke like viktig med oss voksne.»”

  1. Arne Halvorsen 30. januar 2020 kl. 18:49

    Umulig å få et godt og sunt kosthold med de få kronene en asylsøker får.

    Svar

  2. Hvilke asylmottak er undersøkt? Har Dere funnet ulike matløsninger i kommunale/statlige enn i private mottak?

    Svar

    1. Hallvard Lavoll 10. februar 2020 kl. 10:58

      Forskarane undersøkte åtte forskjellige asylmottak, statlege, private og nokre drive av idealistiske organisasjonar. Med kun åtte asylmottak var det ikkje mogleg å trekke konklusjon om statlege var betre enn private, til dømes. Forskarane opplevde at nokre mottak var betre drive enn andre og betre knytta til lokalsamfunnet. Men sjølv om enkelte var betre drive opplevde forskarane at dei også streva med matsikkerhet.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *