Mange lurer på hva man kan gjøre for å forebygge ungdomsgriminalitet i Norge. Det å være ungdom endrer seg stadig, og det gjør også arbeidet med å forebygge ungdomskriminalitet. Hvordan kan vi effektivt forebygge ungdomskriminalitet? Hva fungerer, og hva fungerer ikke? Må vi tenke nytt, eller er det gamle, kjente metoder som virker best?
Vi har tatt en prat med Monika Rosten, forsker på NOVA, OsloMet, og Mona Moalin, miljøterapeut og vitenskapelig assistent.
Ungdomskriminaliteten i Norge bekymrer mange. Noen tall viser at det er en oppgang i ungdomskriminalitet, og mange synes det er urovekkende. Hva vet vi om ungdomskriminaliteten, hva burde vi bekymre oss for, og hva kan vi bekymre oss mindre for? Vi har tatt en prat med forsker Monica Rosten ved NOVA, OsloMet og miljøterapeut og vitenskapelig assistent Mona Moalin om ungdom, utenforskap og kriminalitet.
Nellikrevolusjonen i 1974 førte til slutten på diktaturet og overgangen til demokratiet. Forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR Einar Braathen kjenner Portugal både som forsker og som øyenvitne til denne fredelige revolusjonen.
I denne episoden forklarer Braathen hvilke forhold som førte til den folkelige mobiliseringen som veltet et regime. Han deler også sine erfaringer fra turene han tok til Portugal som student mens revolusjonen pågikk.
Til slutt deler forskeren sine analyser av revolusjonens ettermæle 50 år senere.
Forskning viser at ungdom i Norge har mange seksuelle erfaringer de helst skulle vært foruten. Ungdomstiden er en tid hvor mange tester både egne og andres grenser. Det kan være vanskelig å vite hva som er greit og ikke. Noen ganger er det åpenbart. Hva er den vanligste settingen ungdom opplever seksuelle overgrep? Er det noen grupper som er spesielt sårbare for overgrep? Hva kan vi gjøre for å forebygge uønskede seksuelle opplevelser?
Det har kommet over 70 000 ukrainere til Norge i kjølvannet av Russlands fullskala krig mot nabolandet sitt. På kort tid har ukrainere blitt en av Norges største innvandrergrupper og bor i kommuner over hele landet.
Vilde Hernes er forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR. I denne samtalen med programleder Jeff Lugowe snakker forskeren om hvordan ukrainske flyktninger har opplevd mottak, bosetting og integrering i Norge, samt erfaringene til ansatte i mottaksapparatet.
Samtalen baserer seg på en ny studie om de samme temaene som Hernes har vært prosjektleder og hovedforfatter av. Studien ble gjennomført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Hernes og kolleger ved NIBR holder på med flere forskningsprosjekter knyttet til Ukraina og ukrainske flyktninger.
Har du fått med deg at Viten og snakkis er på YouTube?
Tror du ungdom i dag ruser seg mer enn tidligere? Undersøkelser fra slutten av 1960-tallet og frem til i dag viser at det er en helt annen generasjon som har ruset seg mest.
Anders Bakken har lang fartstid som ungdomsforsker og leder for Ungdatasenteret på NOVA ved OsloMet.
I denne episoden av forskningspodkasten Viten og snakkis snakker han om trender i ungdommers rusbruk helt fra slutten av 1960-tallet frem til i dag.
Bruker ungdom mer narkotika i dag enn tidligere? Hva skjer med alkoholbruken blant ungdom? Hva preger rusbruken i de ulike periodene frem til i dag?
Alexander Schjøll har forsket mye på mat, dagligvarebransjen og matpriser. I denne episoden av forskningspodkasten Viten og snakkis forklarer han hvorfor vi betaler mer for de samme varene enn vi gjorde for bare ett år siden.
Videre kaster forskeren lys på flere tema innenfor dagligvarebransjen som mange lurer på. Er mat i Norge egentlig dyrt? Hvordan påvirker prisene våre forbruksvaner? Er det mindre konkurranse i norsk dagligvarebransjen enn i andre land?
Viten og snakkis er på YouTube! Vi fortsetter å publisere alle våre episoder som podkast, men nå har du altså muligheten til å se innspillingene våre også, om det er mer din stil.
I hvor stor grad bruker unge velgere stemmeretten sin? Hvordan skal vi tolke resultatene av skolevalgene?
Direktør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Guro Ødegård, har forsket lenge på unges politiske deltagelse. I denne episoden gir hun svar på spørsmålene over. Samtidig er ungdomsforskeren opptatt av å belyse flere sider ved unges politiske deltagelse.
Hva gjør at noen ungdommer engasjerer seg, mens andre gjør det ikke? Hva er politisk mestringstro, og hvorfor er den viktig? Hvor avgjørende er det for det norske demokratiet at yngre borgere opplever at de har reell påvirkning på politikk?
Denne episoden ble spilt inn uka for lokalvalget og ble planlagt publisert før valget. Slik ble det dessverre ikke. Vi tror likevel at samtalen reiser viktige, tidløse spørsmål som kan gi viktige pekepinn for oss som har unge, møter unge, eller som er opptatt av å videreføre demokratiske verdier til kommende generasjoner.
Lyst til å lære mer? Her er en forskningsartikkel dagens gjest har publisert på temaet.
KRLE, eller Kristendom, religion, livssyn og etikk, er et obligatorisk skolefag, Faget har gjennomgått flere endringer når det gjelder både innhold og navn, som har skapt mye politisk debatt i Norge. Norge ble til og med dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2007, fordi faget ga for mye plass til kristendom og dermed ikke var tilstrekkelig «kritisk, pluralistisk og objektiv».
I denne episoden av podden, forklarer OsloMet-forsker Knut Aukland hva KRLE-faget er, og ikke er. Han tar lyttere gjennom noen av debattene knytta til faget og oppklarer vanlige myter om hva elever lærer i KRLE-timene.
Knut forsker og underviser i religionsundervisning og KRLE på lærerutdanningen ved OsloMet. Han er en drivkraftene bak KRLE-podden, en podkast som drøfter spørsmål knytta til KRLE-faget og religion i skolen. Knut redigerte dessuten 10 uløste problemer, en rapport som hadde som mål å utvide den offentlige debatten omkring religionsfag i skolen.
Denne episoden blir vårens siste. Har du spørsmål til forskeren eller kommentar til podkast-redaksjonen? Du når oss i Facebook-gruppa vår. God sommer!
I januar la regjeringen frem en revidert strategi for persontilpasset medisin med en visjon om at «persontilpasset medisin er en integrert del av forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging i helsetjenesten med mål om bedre helse og mestring gjennom livet».
Professor Niclas Karlsson og førsteamanuensis Mari Myhrstad gjester podkasten og snakker om hvorfor det er et stort behov for persontilpasset medisin i helsetjenesten.
I samtalen snakker programleder Thea Ørnseidet forskerne om fordeler og ulemper ved bruk av omikk-teknologien som er sentral i utviklingen av persontilpasset medisin.
