Hvordan vaske klær mer miljøvennlig?

– Alle over hele kloden vasker klær. Mange av oss vasker oftere og mer enn vi trenger, så her er det mye å spare med noen små endringer, sier SIFO-forsker Ingun Grimstad Klepp ved OsloMet. 

Ingun Grimstad Klepp

I denne episoden gir hun lytterne gode råd for å bruke mindre tid på klesvask, samtidig som du sparer miljøet. 

Ett av tipsene klesforskeren gir er å tenke klesvask allerede når du kjøper klærne dine. Er dette klesplagget lett å vaske eller vil det flytte inn i skittentøyskurven? Kan klesplagget se fint ut selv med noen små flekker eller må du vaske det ofte? 

Grimstad Klepp er også innom noen vanlige myter om klesvask og gode teknikker for flekkfjerning.  

Sammen med Tone Skårdal Tobiassen har hun nylig gitt ut boka «Lettstelt – Pene klær med lite arbeid og miljøbelastning».

Hva kan vi lære av norsk mathistorie?

Portrettbilde av Annechen Bahr Bugge
Annechen Bahr Bugge

Matforsker Annechen Bahr Bugge ved SIFO på OsloMet har dukket ned i den norske mathistorien i boka «Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere. Mat og spisevaner i Norge fra 1500-tallet til vår tid.»

I denne podkasten forteller hun om mat og spisevaner i Norge før og nå, og hva vi kan lære av formødrene og forfedrene våre i matveien. 

Les mer om boka her: https://oslomet.no/forskning/forskningsnyheter/formoedrenes-oppfinnsomhet-pa-kjoekkenet

Hvorfor er strikking særnorsk?

Norsk strikkehistorie

Norsk strikkehistorie

Vi bruker alle strikkede klær, alt fra ullundertøy og strikkegensere, til t-skjorter og collegegensere, men vet vi noe særlig om strikkehistorien?

Forbruksforsker Ingun Grimstad Klepp ved SIFO på OsloMet har skrevet en bok sammen med Tone Skårdal Tobiasson om norsk strikkehistorie. Når begynte man å strikke? Hvordan ble strikkingen “norsk”? Og hvorfor er det så få menn som strikker?

Dette er bare noe av det Grimstad Klepp gir deg svar på i denne podkasten.

Les mer:

Har du ein beredskapsplan heime hos deg sjølv?

Kva gjer du hvis straumen blir vekke over lenger tid? Har du nok vatn? Korleis kjem du i kontakt med familie utan internett og mobilnett?

Ardis Storm-Mathisen

Ardis Storm-Mathisen og Nina Heidenstrøm er i ferd med å avslutte forskningsprosjektet HOMERISK der dei har sett på kriseberedskap i norske, svenske og islandske husholdningar.

Nina Heidenstrøm

I denne episoden fortel dei om korleis det står til i norske heimar og korleis du bør forberede deg på ein krisesituasjon.

Les meir:

Nokre kommunar har utviklet eigne sider for eigenberedskap:
Heidenstrøm, Nina Vatvedt;Storm-Mathisen, Ardis (2017). Reconnection work. A network approach to households’ dealing with ICT breakdowns. Akademisk Kvarter. Vol. 15.
Heidenstrøm, Nina Vatvedt;Kvarnlöf, Linda (2017). Coping with blackouts. A practice theory approach to household preparedness. Journal of Contingencies and Crisis Management. Vol. 26. 11 s. doi: 10.1111/1468-5973.12191
Storm-Mathisen, A & Lavik, R. 2016. Beredskap for IKT og -elektrisitetsbrudd i nordiske hushold. Homerisk survey resultater fra Norge, Sverige og Island. Prosjektnotat 10-2016. Oslo: SIFO. 
Harald Throne-Holst, Dag Slettemeås, Linda Kvarnlöf and Bödvar Tómmason (2015). National risk regimes in Norway, Sweden and Iceland. SIFO Project note No. 12-2015.

Hva skal vi med selvkjørende biler?

Blir veiene tryggere når sjåførene erstattes av datamaskiner? Eller er vi naive i vår tro på teknologien?

Harald Throne-Holst

Harald Throne-Holst forsker på ansvarlig teknologiutvikling. I denne episoden forteller han om hvilke nye problemer selvkjørende kjøretøy kan skape. Hvor skal for eksempel alle de selvkjørende bilene stå når de skal lades eller fylle på drivstoff?

Les mer:

Livet med gressklipper-roboten Roberta – https://forskning.no/meninger/kronikk/2017/12/livet-med-gressklipperroboten-roberta

Kunsten å arbeide tverrfaglig – https://www.forskerforum.no/kunsten-a-arbeide-tverrfaglig/

Vi trenger en mer ansvarlig forskning – https://forskning.no/meninger/kronikk/2016/04/onsker-en-mer-ansvarsbevisst-forskning

Kan passive forbrukere redde kloden?

Kan du og jeg egentlig bidra til et bærekraftig samfunn?

Torvald Tangeland , SIFO

Torvald Tangeland , SIFO

Torvald Tangeland fra SIFO forsker på oss forbrukere og våre valg og holdninger. I denne episoden forteller Torvald om de mange problemene som møter oss på veien mot en grønnere hverdag og hvordan våre små valg kan være med å hjelpe.

Les mer:

Forbruk og det grønne skiftet – Kunnskapsoppsummeringer forbrukerpolitikk 2018

Hvorfor klarer vi ikke å stagge kjøttsulten?

Annechen Bahr Bugge

Annechen Bahr Bugge

Mange vil kutte ned på kjøttspisingen, men får det ikke til. Hvorfor er det så vanskelig å styre unna kjøttdisken?

Koteletter, pølser, kjøttdeig, svineribbe og biffsnadder. Nordmenn digger kjøtt. I denne episoden tar forsker Annechen Bahr Bugge oss gjennom den store norske kjøttreisen. Fra et land hvor kjøtt var en sjeldenhet til et land som flyter av kjøttdeig og billig svineribbe.
Vi snakker om kjøttets sterke posisjon på julemenyen, om nordmenns kjøttfavoritt og ikke minst om dyrevelferd.

Hva har du i kjøleskapet?

Vi kaster for mye mat i norske husholdninger. På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet har Marie Hebrok og Nina Heidenstrøm ved SIFO gjort en kjøleskapsstudie for å finne ut mer om maten vi kaster.

I denne episoden undersøker Marie og Nina kjøleskapet til Hallvard. Der finner de restemat, mat som har gått ut på dato, planlagte middager og mat som Hallvard hadde glemt.

Marie og Nina forklarer også forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag», i tilfelle du var litt usikker.

Les mer:

Hvordan påvirke oss til å velge sunnere?

Annechen Bahr Bugge

Annechen Bahr Bugge

Usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og tidlig død. Hvordan kan vi påvirkes til å velge god og sunn mat når vi går i butikken eller spiser ute? Annechen Bugge ved SIFO har sett på hvordan merking, markedsføring, pris, plassering og porsjoner påvirker oss.

I denne podkastepisoden snakker vi med Annechen om hvordan vi blir påvirket og hvilken effekt virkemidlene har.

Les rapporten: Fra kunnskap til handling – Mulighetsrommet: Hvordan påvirke forbrukene til å velge sunnere?

Kva meinar norske forbrukarar om genmodifisert mat?

Annechen Bahr Bugge

Annechen Bahr Bugge

Mat engasjerar! Vi er opptatt av smak, lukt, farge, organisk, naturlig, miljøvennleg, bærekraftig og ikkje minst nok mat til alle.

Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO har nettopp undersøkt forbrukarane sitt syn på genetisk modifisert mat (GMO). GMO-mat er ulovelig i Noreg, men tema engasjerar og er mykje diskutert. Fram til no har vi ikkje hatt noko kunnskap om kva forbrukarane sjølve meinar.

I denne episoden fortel Annechen kva forbrukarane meinar om GMO og kva som påverkar kjøpsvala våre.