Hvem gjør digitalt husarbeid hos deg?

Menn gjør det digitale husarbeidet. Kvinner står fremdeles i størst grad for det tradisjonelle husarbeidet. 

Det digitale husarbeidet kan også representere kontroll over husholdningen, all den tid en person setter opp all teknologien, gir samtykker og gir seg selv tilgang til administreringen av smartdingsene på vegne av familien. 

Og er egentlig digitalt husarbeid ekte husarbeid? Her er ikke alltid husholdningene samstemte heller. 

Gjest i denne episoden er Helene Maria Fiane Teigen, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO.

Programleder er Pål Arne Kvalnes.

Teknisk produksjon ved Stian Hübener og Morten Reksten.

Kvinner har mest belastning i jobben

Kort snakkis: Ser man på hvilke jobber som har en kombinasjon av høy fysisk og psykisk belastning, sitter man ofte igjen med kvinnedominerte yrker.

Det viser forskning som Åsmund Hermansen har gjennomført sammen med Espen Dahl og Giang Huong Le. Hermansen er gjest i denne episoden der belastning i jobben, sosial ulikhet og kjønn er tema. Hvilke yrker er tyngst fysisk, hvilke er tyngst psykisk, og hvilke er begge deler? Og hva kan vi gjøre med det?

Programleder for episoden er Pål Arne Kvalnes.
Teknisk produksjon ved Stian Hübener og Morten Reksten.

Episoden ble publisert 20. februar 2025.

Kan borgerlønn erstatte Nav?

Kort snakkis: To eksperimenter i Finland og Nederland viste borgarlønnsinspirerte tiltak var like effektive som tradisjonelle Nav-tiltakene for å få folk i arbeid. Hvorfor har vi et byråkrati som stiller masse krav til stønadsmottakere som står utenfor arbeid? Kan vi ikke bare dele ut penger og satse på tillit?

I denne episoden møter vi forsker ved Handelshøyskolen og Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) ved OsloMet, Ann-Helén Bay.

Programleder for episoden er Pål Arne Kvalnes.

Diskriminering av muslimer i arbeidslivet

Det er høy bevissthet rundt rasisme og islamofobi i Norge. Likevel viser forskning ganske omfattende diskriminering av muslimer i det norske arbeidslivet. Mye tyder på at holdningene ikke helt samsvarer med praksis.

Diskriminering handler sjelden om uttalt negative holdninger, og arbeidsgivere kan diskriminere ubevisst til tross for inkluderende holdninger. Mange arbeidsgivere lar intuisjon og magefølelse styre når de rekrutterer. Slik favoriserer de ofte kandidater de ligner, og ikke nødvendigvis den best kvalifiserte kandidaten

Dette kan få store konsekvenser for karrierene til muslimske arbeidstakere, gå utover psykisk helse, motivasjon og følelse av tilhørighet i det norske samfunnet.

Vi har pratet med forskerne Jon Rogstad og Kaja Larsen Østerud ved NOVA, OsloMet og dette fenomenet, og funn fra rapporten «Jeg er for mangfold, men…». Diskriminering av muslimer på arbeidsmarkedet: erfaringer, perspektiver og tiltak

Ungdomskriminalitet 1: Hvorfor blir noen ungdommer kriminelle?

Ungdomskriminaliteten i Norge bekymrer mange. Noen tall viser at det er en oppgang i ungdomskriminalitet, og mange synes det er urovekkende. Hva vet vi om ungdomskriminaliteten, hva burde vi bekymre oss for, og hva kan vi bekymre oss mindre for?
Vi har tatt en prat med forsker Monica Rosten ved NOVA, OsloMet og miljøterapeut og vitenskapelig assistent Mona Moalin om ungdom, utenforskap og kriminalitet.

Hvordan har boligmarkedet blitt som det har blitt?

Boligprisene i Norge har endret seg radikalt de siste tiårene. Lenge var boligmarkedet strengt regulert av staten, men siden åttitallet har prisene mangedoblet seg, og det er vanskelig å etablere seg.

Hvordan har det blitt slik? Utvikler boligmarkedet seg organisk, basert på tilbud, etterspørsel og tilfeldigheter? Eller er alt resultater av valg politikerne tar?

Boligforsker Jardar Sørvoll ved NOVA på OsloMet forteller oss mer om hvordan boligpolitikk og prisvekst henger sammen.

Programleder: Trond Tveit

Viten & Snakkis finnes også på Youtube

Hvordan går det med ukrainske flyktninger i Norge?

Det har kommet over 70 000 ukrainere til Norge i kjølvannet av Russlands fullskala krig mot nabolandet sitt. På kort tid har ukrainere blitt en av Norges største innvandrergrupper og bor i kommuner over hele landet.

Vilde Hernes er forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR. I denne samtalen med programleder Jeff Lugowe snakker forskeren om hvordan ukrainske flyktninger har opplevd mottak, bosetting og integrering i Norge, samt erfaringene til ansatte i mottaksapparatet.

Samtalen baserer seg på en ny studie om de samme temaene som Hernes har vært prosjektleder og hovedforfatter av. Studien ble gjennomført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Hernes og kolleger ved NIBR holder på med flere forskningsprosjekter knyttet til Ukraina og ukrainske flyktninger.

Har du fått med deg at Viten og snakkis er på YouTube?

Ungdom, engasjement og politikk

I hvor stor grad bruker unge velgere stemmeretten sin? Hvordan skal vi tolke resultatene av skolevalgene?

Direktør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Guro Ødegård, har forsket lenge på unges politiske deltagelse. I denne episoden gir hun svar på spørsmålene over. Samtidig er ungdomsforskeren opptatt av å belyse flere sider ved unges politiske deltagelse.

Hva gjør at noen ungdommer engasjerer seg, mens andre gjør det ikke? Hva er politisk mestringstro, og hvorfor er den viktig? Hvor avgjørende er det for det norske demokratiet at yngre borgere opplever at de har reell påvirkning på politikk?

Denne episoden ble spilt inn uka for lokalvalget og ble planlagt publisert før valget. Slik ble det dessverre ikke. Vi tror likevel at samtalen reiser viktige, tidløse spørsmål som kan gi viktige pekepinn for oss som har unge, møter unge, eller som er opptatt av å videreføre demokratiske verdier til kommende generasjoner.

Lyst til å lære mer? Her er en forskningsartikkel dagens gjest har publisert på temaet.

Hva motiverer elever til å bli aktive medborgere?

Trenger vi egentlig KRLE-faget i skolen?

KRLE, eller Kristendom, religion, livssyn og etikk, er et obligatorisk skolefag, Faget har gjennomgått flere endringer når det gjelder både innhold og navn, som har skapt mye politisk debatt i Norge. Norge ble til og med dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i 2007, fordi faget ga for mye plass til kristendom og dermed ikke var tilstrekkelig «kritisk, pluralistisk og objektiv».

I denne episoden av podden, forklarer OsloMet-forsker Knut Aukland hva KRLE-faget er, og ikke er. Han tar lyttere gjennom noen av debattene knytta til faget og oppklarer vanlige myter om hva elever lærer i KRLE-timene.

Knut forsker og underviser i religionsundervisning og KRLE på lærerutdanningen ved OsloMet. Han er en drivkraftene bak KRLE-podden, en podkast som drøfter spørsmål knytta til KRLE-faget og religion i skolen. Knut redigerte dessuten 10 uløste problemer, en rapport som hadde som mål å utvide den offentlige debatten omkring religionsfag i skolen.

Denne episoden blir vårens siste. Har du spørsmål til forskeren eller kommentar til podkast-redaksjonen? Du når oss i Facebook-gruppa vår. God sommer!

Hva er persontilpasset medisin?

I januar la regjeringen frem en revidert strategi for persontilpasset medisin med en visjon om at «persontilpasset medisin er en integrert del av forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging i helsetjenesten med mål om bedre helse og mestring gjennom livet».

Professor Niclas Karlsson og førsteamanuensis Mari Myhrstad gjester podkasten og snakker om hvorfor det er et stort behov for persontilpasset medisin i helsetjenesten.

I samtalen snakker programleder Thea Ørnseidet forskerne om fordeler og ulemper ved bruk av omikk-teknologien som er sentral i utviklingen av persontilpasset medisin.

Rapporten finner du her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/strategi-for-persontilpasset-medisin/id2959463/

Les mer om Intelligent helse: https://www.oslomet.no/om/intelligent-helse